Hopp til innhold

Vil eie ”Peer Gynt”

Peer Gynt AS har søkt Patentstyret om kontroll over "Peer Gynt" og åtte andre ord fra teaterstykket.

Peer Gynt i New York

Fra oppsetningen av Peer Gynt på Brooklyn Academy of Music i New York i 2006.

Foto: Kristine Nyborg / Scanpix

- Dersom de får det registrert vil de få enerett til å bruke disse navnene i næringsvirksomhet, sier seksjonssjef i Patentstyret, Knut Bostad.

Populært navn

”Peer Gynt” er ikke bare navnet på et av Henrik Ibsens mest kjente teaterstykker, men også navnet på et kjøpesenter, en hyttegrend og et reisebyrå.

Nå vil Peer Gynt AS på Vinstra, som står bak knutepunktfestivalen Peer Gynt-stemnet og Spelet på Gålå, ha kontroll over navnet.

I tillegg til ”Peer Gynt” gjelder søknaden ordene ”bøygen”, ”verdensborgeren”, ”juv”, ”Anitra”, ”ved Rondane”, ”Peropolis”, ”Gyntiana” og ”bukkerittet.”

Allerede etablerte bedrifter og produkter vil kunne fortsette som før, men alle andre vil måtte sende søknad til Vinstra. Det gjelder alt fra klær og overnattingssteder til postkort, vaktselskaper og DVD-utgivelser.

- Vil beskytte mot misbruk

Toralv Maurstad.

Toralv Maurstad mener ingen skal ha rett til å eie ordet 'bøygen'.

- Vi har ambisjoner om å utvikle flere produkter og tjenester i forbindelse med Peer Gynt, sier May Britt Støve i Peer Gynt AS.

En annen grunn til søknaden er at de vil ta ansvar for å beskytte Peer Gynt mot misbruk, sier hun.

- Jeg mener at det ikke er naturlig at det for eksempel skal finnes et Peer Gynt-vaktselskap. Vi er opptatt av at det som knyttes til navnet skal ha både relevans og kvalitet.

Forfatteren Ivo de Figueiredo. Foto: Aschehoug

Ivo de Figueiredo har skrevet biografi om Ibsen.

Foto: Aschehoug

- Dette er folkeeie

Skuespiller Toralv Maurstad er vår kanskje mest kjente Peer Gynt-tolker.

- Bøygen er en fabel som Ibsen brukte, som omhandler denne Gynt som var bonde og jeger på Vinstra. Dette er folkeeie, og jeg synes dette smaker av spekulasjon og av et ønske om å ville tjene penger på noe som jeg mener de ikke har rett til, selv om de nå forsøker å skaffe seg enerett til å bruke ordene, sier Maurstad.

Også Ibsen-biograf Ivo de Figueiredo er kritisk.

- Jeg synes lite om at et privat foretak bruker den slags forretningsmessige knep for å forsøke å erobre litterært felleseie. Jeg forstår ikke hvordan de skal kunne forvalte dette bedre enn andre og sette begrensinger for andres bruk av disse ordene. Dette strider mot alt litteratur og kultur bør være, sier de Figueiredo.

Peer Gynt-aquavit

Linies Peer Gynt-aquavit er ett av mange produkter som markedsføres ved hjelp av Ibsens skuespill.

Foto: Company of Spirits AS

Første mann til mølla

Nå skal Patentstyret vurdere saken. Knut Bostad sier de helt sikkert vil nekte varemerkepatent for kulturelle aktiviteter, men at de nok vil godta det for andre produkter.

- For produkter og tjenester som juice, garn og sikkerhetstjenester er det normalt første mann til møll som får et navn registrert.

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober