Hopp til innhold

Vikingskip på krigsstien

Tuneskipet har lenge stått i skyggen av de andre utstilte vikingskipene på Vikingskiphuset i Oslo, men seiler nå frem som det hurtigste skipet vikingene brukte til tokt.

tUNESKIPET

TUNESKIPET: Trolig ble dette skipet brukt av vikingene i kamp. Skipet er nå i svært dårlig forfatning.

Foto: Sigurdsøn, Bjørn / NTB scanpix

– Dette må ha vært et krigsskip. Det er helt tydelig at det er blitt bygget for at båten skal gå vanvittig fort, sier Bjarte Aarseth, overingeniør ved Kulturhistorisk museum.

Nå gjør Aarseth noe som aldri er blitt gjort før. Han undersøker Tuneskipet, vikingskipet som ble gravd frem ved Rolvsøy i Østfold, millimeter for millimeter.

I undersøkelsen skannes hver 0.005 millimeter av skipet, som er svært ødelagt. På avstand ligner det mest på en svart plankehaug.

Ved hjelp av skanningen kan forskeren finne ut hvordan skipet ble brukt, og hvordan det så ut før deler forsvant. Ifølge Aarseth ser det ut til at vikingskipet gikk hurtig, og at det trolig ble brukt da vikingene skulle på tokt.

Bjarte Aarseth scanner vikingskipene

VIKINGKJENNER: Bjarte Aarseth oppdager stadig nye ting når han skanner Tuneskipet

Foto: Marianne Rustad Carlsen / NRK

På Instagram hver uke

Hver uke bruker Aarseth Instagram til å dele rapporter om arbeidet og avsløringer om hvordan skipet er bygget. Han forteller at han er overrasket over hvor mange internasjonale reaksjoner han får, og at mange følger med på arbeidet.

Bakgrunnen for at museet 3D-skanner skipet er at Tuneskipet, som de andre vikingskipene på museet, skal flyttes. Før dette kan skje må museet undersøke forfatningen de er i. Og forfatningen til Tuneskipet er ikke spesielt god, blant annet er mange bord ødelagt.

Men i kartleggingen trår også historien om skipet fram, forteller Aarseth.

Tuneskipet

KRIGSHISTORIE: Tuneskipets historie nøstes sakte med sikkert opp.

Foto: Marianne Rustad Carlsen / NRK

Ble hentet ut med hest og slede

Aarseth beskriver Tuneskipet som et ekstremt flott skip. Han planlegger å lage en 3D-modell av skipet når skanningen er ferdig.

I sin tid ble Tuneskipet hentet ut med hest og slede fra en stor gravhaug i Østfold. Man regner med at skipet ble bygget rundt år 900. I skipet ble det funnet to spydspisser, brynje og sverd.

Ved hjelp av skanningen kan museet nå gjenskape skipet i sin storhetstid.

– Skipet er bygd med et formål. Profilene er ikke fullført helt ned til kjølen. Det har hastet med å bygge det. De har hatt det travelt med å få det klart til tokt, sier Aarseth.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober