Hopp til innhold

– Jeg elsker deg helt på ekte

Lille Vigdis Hjorth følte ikke at voksne tok følelsene hennes på alvor. Det ble det barnebok av.

Video msub070011_anneogjorgen

I barndommen kan det å sitte bakpå sykkelen til han eller hun du er forelsket i være toppen av lykke. Betydningen av det bitte lille – at det skal så lite til før lykken strømmer gjennom kroppen – er noe vi burde ha tatt bedre vare på i voksenlivet også, sier Vigdis Hjorth.

Foto: SF STUDIO

Vigdis Hjorth er 10 år gammel. Hun går i fjerde klasse, og er så forelsket som hun aldri har vært før. De store følelsene fyller hele den lille jentekroppen.

Gutten heter Jørgen og går i samme klasse. Hun vil fortelle at hun elsker han og sender et kort kjærlighetsbrev:

Kjære Jørgen Ruge, jeg elsker deg helt på ekte.

Jørgen føler ikke det samme og sender brevene i retur. For lille Vigdis er det som om verden raser sammen.

En forfatter blir født

Nærmere 50 år har gått siden Vigdis sendte brevene til Jørgen, men følelsen av både forelskelsen og kjærlighetssorgen sitter fortsatt i kroppen. Hun husker godt hvordan det var.

– Jeg husker at jeg satt sønderknust på rommet mitt, og at mamma maste på meg. Hun hadde laget spagetti og ville at jeg skulle komme ut. Hvorfor kunne jeg ikke bare være litt blid? spurte hun. Jeg ville si: «Men mor, hjertet mitt er knust, min elskede har forlatt meg og livet er meningsløst!» Men, jeg forstod at det var umulig å si som 10-åring.

Vigdis Hjorth

Vigdis forteller at hun ofte møter voksne lesere i dag, som kan fortelle at «Jørgen + Anne = Sant» betydde mye for dem som barn.

Foto: Berit Roald / NTB scanpix

– Det var første gang jeg tenkte at jeg skulle skrive en bok. Jeg skulle vinkle den fra mitt ståsted og skrive ned alt uten å bli avbrutt. Også skulle jeg slenge den mellom spagetti-tallerkenen som et bevis! sier Vidgis.

Akkurat det gjorde Vigdis. Barneboka «Jørgen + Anne = Sant» har stått mange barne- og foreldrehjerter nær siden 1984, og leses stadig av nye generasjoner.

Brev til sitt fremtidige jeg

Barneboka handler om Anne, som er fryktelig forelsket i Jørgen. Hun er faktisk så forelsket at hun tror hun aldri kommer til å bli så forelsket igjen, og det til tross for at hun har hørt at man ikke kan bli forelsket før man er 13 år.

Vigdis forteller at hun fant igjen brevene til Jørgen etter mange år, og at de, ikke overraskende nok, var ufrivillige komiske.

– Da jeg fant igjen kjærlighetsbrevene som Jørgen hadde sendt tilbake til meg, begynte jeg først å le. Men så fant jeg flere brev som var adressert til «Vigdis 20 år» og «Vigdis 30 år». Der hadde jeg skrevet: «Du bare ler av meg du! Du skjønner ikke at dette er alvor. Dette er veldig vondt, ikke le!»

– Jeg tror ikke lille Vigdis var vant til å bli tatt alvorlig av de voksne, så hun trodde ikke hun skulle bli tatt alvorlig av seg selv som voksen en gang. Så hun fant det nødvendig å skrive disse brevene, sier Vigdis.

Et rom å putte sorgen i

Psykiater og barnebokforfatter Anne Kristine Bergem forteller at barnebøker kan bidra til å kreditere barnets følelser. I beste fall kan de kommunisere at det er flere som kan være sinte, som har kjærlighetssorg, men også har foreldre i fengsel eller omsorgspersoner i livet som svikter.

Anne Kristin Bergem

Anne Kristine Bergem har blant annet skrevet «Jeg skal passe på deg» og «Når barn er pårørende», som er utgitt på Gyldendal forlag.

Foto: Eivind Mo Andreassen

– Jeg tenker det også kan være noe godt og trygt i å forholde seg til historier som handler om andre, så kan man heller gradvis kjenne etter hva som er aktuelt for seg selv, sier Anne Kristine.

Anne Kristine forstår hvorfor voksne ofte kan glemme hvordan det er å være barn, og at det kan føre til at gode intensjoner kan komme skjevt ut.

– De aller fleste voksne gjør det de kan for å muntre opp de små. La oss si at jenta di på 8 år mister katten sin og er utrøstelig. Da er det lett å si: «vi skaffer en ny katt» eller «la oss kjøpe en is». Istedenfor å gjøre det, burde den voksne prøve å anerkjenne tristheten, kanskje utforske den og kjenne etter hvor følelsen sitter; er det i hodet eller i magen kanskje? Prøv å være nysgjerrig på hva barnet føler og tenker!

For hva kan konsekvensen være, hvis barnet føler at de ikke blir tatt på alvor?

– Barnet kan oppleve at det ikke er plass til de følelsene, at de ikke teller, eller at de ikke er sanne. Som barn vil man da prøve å tilpasse seg, og putte de følelsene bort, hvis de blir bagatellisert eller diskreditert av de voksne, sier Anne Kristine.

Se Vigdis snakke om «Jørgen + Anne = Sant» i Skolefri på NRK Super:

Les mer om barnebøker her:

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober