Vigdis Hjorth er 10 år gammel. Hun går i fjerde klasse, og er så forelsket som hun aldri har vært før. De store følelsene fyller hele den lille jentekroppen.
Gutten heter Jørgen og går i samme klasse. Hun vil fortelle at hun elsker han og sender et kort kjærlighetsbrev:
Kjære Jørgen Ruge, jeg elsker deg helt på ekte.
Jørgen føler ikke det samme og sender brevene i retur. For lille Vigdis er det som om verden raser sammen.
En forfatter blir født
Nærmere 50 år har gått siden Vigdis sendte brevene til Jørgen, men følelsen av både forelskelsen og kjærlighetssorgen sitter fortsatt i kroppen. Hun husker godt hvordan det var.
– Jeg husker at jeg satt sønderknust på rommet mitt, og at mamma maste på meg. Hun hadde laget spagetti og ville at jeg skulle komme ut. Hvorfor kunne jeg ikke bare være litt blid? spurte hun. Jeg ville si: «Men mor, hjertet mitt er knust, min elskede har forlatt meg og livet er meningsløst!» Men, jeg forstod at det var umulig å si som 10-åring.
Vigdis forteller at hun ofte møter voksne lesere i dag, som kan fortelle at «Jørgen + Anne = Sant» betydde mye for dem som barn.
Foto: Berit Roald / NTB scanpix– Det var første gang jeg tenkte at jeg skulle skrive en bok. Jeg skulle vinkle den fra mitt ståsted og skrive ned alt uten å bli avbrutt. Også skulle jeg slenge den mellom spagetti-tallerkenen som et bevis! sier Vidgis.
Akkurat det gjorde Vigdis. Barneboka «Jørgen + Anne = Sant» har stått mange barne- og foreldrehjerter nær siden 1984, og leses stadig av nye generasjoner.
Brev til sitt fremtidige jeg
Barneboka handler om Anne, som er fryktelig forelsket i Jørgen. Hun er faktisk så forelsket at hun tror hun aldri kommer til å bli så forelsket igjen, og det til tross for at hun har hørt at man ikke kan bli forelsket før man er 13 år.
Vigdis forteller at hun fant igjen brevene til Jørgen etter mange år, og at de, ikke overraskende nok, var ufrivillige komiske.
– Da jeg fant igjen kjærlighetsbrevene som Jørgen hadde sendt tilbake til meg, begynte jeg først å le. Men så fant jeg flere brev som var adressert til «Vigdis 20 år» og «Vigdis 30 år». Der hadde jeg skrevet: «Du bare ler av meg du! Du skjønner ikke at dette er alvor. Dette er veldig vondt, ikke le!»
– Jeg tror ikke lille Vigdis var vant til å bli tatt alvorlig av de voksne, så hun trodde ikke hun skulle bli tatt alvorlig av seg selv som voksen en gang. Så hun fant det nødvendig å skrive disse brevene, sier Vigdis.
Et rom å putte sorgen i
Psykiater og barnebokforfatter Anne Kristine Bergem forteller at barnebøker kan bidra til å kreditere barnets følelser. I beste fall kan de kommunisere at det er flere som kan være sinte, som har kjærlighetssorg, men også har foreldre i fengsel eller omsorgspersoner i livet som svikter.
Anne Kristine Bergem har blant annet skrevet «Jeg skal passe på deg» og «Når barn er pårørende», som er utgitt på Gyldendal forlag.
Foto: Eivind Mo Andreassen– Jeg tenker det også kan være noe godt og trygt i å forholde seg til historier som handler om andre, så kan man heller gradvis kjenne etter hva som er aktuelt for seg selv, sier Anne Kristine.
Anne Kristine forstår hvorfor voksne ofte kan glemme hvordan det er å være barn, og at det kan føre til at gode intensjoner kan komme skjevt ut.
– De aller fleste voksne gjør det de kan for å muntre opp de små. La oss si at jenta di på 8 år mister katten sin og er utrøstelig. Da er det lett å si: «vi skaffer en ny katt» eller «la oss kjøpe en is». Istedenfor å gjøre det, burde den voksne prøve å anerkjenne tristheten, kanskje utforske den og kjenne etter hvor følelsen sitter; er det i hodet eller i magen kanskje? Prøv å være nysgjerrig på hva barnet føler og tenker!
– For hva kan konsekvensen være, hvis barnet føler at de ikke blir tatt på alvor?
– Barnet kan oppleve at det ikke er plass til de følelsene, at de ikke teller, eller at de ikke er sanne. Som barn vil man da prøve å tilpasse seg, og putte de følelsene bort, hvis de blir bagatellisert eller diskreditert av de voksne, sier Anne Kristine.
Se Vigdis snakke om «Jørgen + Anne = Sant» i Skolefri på NRK Super:
