Hopp til innhold

Helga Hjorth svarer søsteren: – Det handler ikke om å ta noen

Forfatter Vigdis Hjorth mener søsterens bok bærer for mye preg av å skulle ta storesøsteren. Men søsteren Helga mener boken var helt nødvendig.

Forfatter Vigdis Hjort

IKKE KONTAKT MED FAMILIEN: Forfatter Vigdis Hjorth.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

For første gang kommenterer forfatter Vigdis Hjorth romanstriden med søsteren Helga, i en intervjubok som kommer ut i dag. Saken ble først omtalt i Dagsavisen.

Boken «Vigdis, del for del» er skrevet av litteraturviter Kaja Schjerven Mollerin.

Ikke hatt kontakt med familien på 30 år

I fjor kom Vigdis Hjorth med romanen «Arv og Miljø», der hun forteller historien om arveoppgjøret mellom tre søstre og en bror etter farens død, og om hvordan familien reagerer når storesøsteren forteller at faren misbrukte henne seksuelt da hun var barn.

Boken skapte mye debatt om såkalt virkelighetslitteratur, og Vigdis søster Helga valgte å komme med sin versjon av familiestriden i boken «Fri vilje» som kom ut i sommer.

I boken spør Mollerin hvordan familien har reagert etter at hun kom ut med romanen «Arv og Miljø».

– Det vet jeg ikke. Jeg har ikke kontakt med dem. Jeg brøt med dem for mange, mange år siden. Vi kjenner ikke hverandre, sier hun.

Videre i boka forteller Vigdis Hjorth:

– Jeg har brutt med min primærfamilie for nærmere 30 år siden, og innenfor familien har vi ulike fortellinger om hva vi har vært med på.

– Bærer preg av å skulle ta storesøsteren

I august i år kom Vigdis Hjorths søster Helga med et svar til sin storesøster, i form av romanen «Fri vilje», der fortelleren er en kvinne som opplever at storesøsteren skriver roman.

Vigdis Hjorth kommenterte ikke denne boken da den ble utgitt, men svarer på spørsmål om søsterens roman i den nye intervjuboka:

– Slik denne storesøsteren er portrettert i 'Fri vilje', skjønner jeg godt at hun er en belastning for familien. De må bare være glad for at hun har holdt seg borte alle disse årene», sier Vigdis Hjorth til Kaja Schjerven Mollerin.

I boken sier hun at hun mener søsterens partier der hun beskriver hvor sårt og ubehagelig det kan være å kjenne seg igjen i en roman, er gode.

– Men ellers bærer den for stort preg av bare å skulle ta denne storesøsteren.

– Handler ikke om å ta noen

Helga Hjorth skriver i en SMS til NRK at romanen «Fri vilje» ble til fordi hun ville ta sine foreldre i forsvar, og fordi hun hadde et sterkt behov for å korrigere det bildet som ble skapt av familien deres i «Arv og miljø».

Helga Hjorth

FØLER EN RO ETTER AT HUN FIKK SKREVET BOKEN FRI VILJE: Helga Hjorth

Foto: Kagge

– Fri vilje er det korrektivet, men jeg hadde ønsket at det ikke var nødvendig. Jeg har brukt min ytringsfrihet og Vigdis har brukt sin. Det har vært viktig både for meg og andre i familien og for våre venner og bekjente, som med boken har fått en slags ro.

Hun skriver videre at romanen handler om problemstillinger knyttet til virkelighetslitteratur og det å ha et skrivende familiemedlem som bruker resten av familien som råstoff i sine litterære verk.

– For meg handler ikke dette om «å ta» noen, men å fortelle en historie som er egnet til å engasjere leseren.

Nå håper hun familien får ro fremover, og ønsker Vigdis alt godt.

– Feil å lese «Arv og Miljø» selvbiografisk

Debatten rundt romanen «Arv og miljø» tok av i fjor høst da Aftenposten skrev at Vigdis Hjorth blant annet beskrev detaljer fra sin fars begravelse i romanen.

Vigdis Hjort har i liten grad kommentert innholdet i i romanen, men sier følgende i intervjuboka som kommer i dag:

– Det blir feil å lese romanen «Arv og miljø» som en bevisføring for noe forfatteren, altså jeg, skulle ha opplevd.

Forlaget Cappelen Damm sier til NRK i dag at Vigdis Hjort ikke vil gi intervjuer om den nye boken nå.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober