Når Vieux Farka Touré debuterer, har det gått et snaut år siden hans far, legenden Ali Farka Touré, døde. Ali er sterkt tilstedeværende på sønnens debutplate, både fysisk og åndelig. Men det gjør ingenting, for dette er tross alt musikk fra Afrika.
Som far, så sønn
De gamle er jo eldst. Og når det gjelder musikere som Julian Lennon, Ziggy Marley og Jakob Dylan, kan man vel bare si seg enig. I popindustriens evige jakt på det neste store, det nyeste og det evige brudd med fortida, er det å bære navnet til en berømt forelder et toegget sverd. Bare spør Jack Vreeswijk.
Men det er i vestens popverden. Afrika er ikke helt det samme. Der finnes en annen kontinuitet som gjør at ingen ville synes det er rart at musikeryrket går i arv fra far til sønn.
Vieux Farka Touré er sønnen til Ali Farka Touré, den kanskje største stjernen fra Mali noen gang – og det sier en del - Mali er et land som har fostret mange av Afrikas mest kjente musikere de siste tiårene. Hadde Vieux vært vokst opp et annet sted, hadde han kanskje satt seg fore å gjøre noe strålende nytt, noe ingen hadde hørt maken til.
I stedet gjør han det motsatte. Han fikk med seg sin berømte far i studio før han døde. Det samme gjorde pappas samarbeidspartner Toumani Diabaté, som bidrar med lyrisk spill på kora, den vestafrikanske harpen.
Overbeviste faren
Toumani Diabaté er 71. generasjon koraspiller fra Mali, og griot, denne vestafrikanske skalden, som fremdeles er en levende tradisjon i deler av Vest-Afrika - en tradisjon som går i arv fra far til sønn. Toumani var den som tok Vieux Farka Touré under sine vinger for fem år siden, og som til slutt overbeviste pappa Ali at sønnen skulle bli musiker. Ali ville ikke egentlig det. Han ville spare sønnen for slitet. Det var først helt på slutten at han ble overbevist om at sønnen ikke var til å stoppe, og han ble altså med i studio for å hjelpe til.
Magisk svenneprøve
Resultatet er ikke til å ta feil av. Vieux Farka Touré er fremdeles ung og uerfaren gitarist, og mangler det mesterlige overblikket som Ali Farka Touré hadde på sin siste plate – fjorårets kanskje beste utgivelse uansett sjanger – ”Savane”. Men Vieux fører arven videre, og med den magien. Magien i lyden av ørkenen, bluesens arnested i det nordlige Mali. Muligens er det bare et svennestykke vi har her, begynnelsen på et langt musikalsk liv. Men for en debut!
