Vidkun Quisling – edleste mennesket jeg har kjent

Han var Quislings siste vaktsjef ved førerboligen "Gimle". Og han var Maria Quislings fortrolige. De siste ukene har han vært mye omtalt i TV og aviser.

Bjørn Østring er opprinnelig fra Gjøvik og vokste opp hos besteforeldrene, som var NS sympatisører. De følte med finnene i krigen mot Sovjet, de hatet og fryktet kommunismen og beundret Fridtjof Nansens hjelper, Vidkun Quisling. Programmet ble første gang sendt i 2006.

 

Bjørn Østring med bilde av Vidkun Quisling.
Foto: Jan Birger Arentz. / NRK

 

Av Jan Birger Arentz

”Jeg var veldig innstilt på at vi skulle tilbake til jorda igjen – vi skulle ikke bare være bymennesker.” Jeg sitter hjemme hos 89 år gamle Bjørn Østring på Høvik utenfor Oslo og ber ham tenke tilbake. Og han siterer på sparket Erling Winsnes som ble en slags filosof for mange NS'ere:

”Og Gud la meg sulte dann og vann. De mettes evner sløves og send meg fiender mann for mann så kreftene kan prøves …” Det var ikke det som var lett her i livet en skulle søke, men det som var vanskelig. Da ble man et mye bedre menneske.”

Med Quisling på verandaen

Bjørn Østring er opprinnelig fra Gjøvik og vokste opp hos besteforeldrene, som var NS sympatisører. De følte med finnene i krigen mot Sovjet, de hatet og fryktet kommunismen og beundret Fridtjof Nansens hjelper, Vidkun Quisling.

- Jeg husker godt vår første samtale. Det var på et NS møte på et lite sted på Hedemarken på midten av 30-tallet. Som vanlig på slike møter var det stint av røyk. Men jeg likte ikke røyk og gikk ut på verandaen. Og Quisling likte tydeligvis ikke røyk han heller. For plutselig sto han ved siden av meg. Det var klar stjernehimmel. Og jeg var gammel speider og hadde nylig tatt astronomimerket. Så jeg begynte å snakke om stjernene, og Quisling snakket om universet, evigheten og de store ting... Dette var første gang jeg traff ham, og jeg fikk et fantastisk inntrykk av et stort menneske, sier Østring i dag.

Siden er Quisling gjest når Østring gifter seg. Og selvsagt ender det med at de unge, brudgommen inkludert, samler seg rundt Quisling.

Hater tyskerne

I 1940 er Østring 23 år og leder av Nasjonal Samlings Ungdomsfylking. Selv vil han slåss mot russerne på Østfronten, men Quisling vil foreløpig beholde ham i Norge. Men bare i et års tid. Da vil Østring til østfronten. Og han regner som sikkert å få slåss under norsk kommando. For det var også Quislings plan. Men nei. Alle de norske blir sendt til Tyskland for våpenopplæring og tyskerne overtar all kommando. Vi hatet tyskerne for det, for de stjal oss, sier Østring i dag. Han forteller om major Bakke, sjefen for det norske 1. kompani, som på overfarten til Tyskland får beskjed om heretter bare å forholde seg til den tyske generalstaben. Men Bakke er klar over den sterke antityske stemningen blant nordmennene og tør ikke fortelle dette videre. Og når major Qvist senere overtar, blir han mektig populær når den første ordren han gir, er at SS runene på hjelmene skal pusses av.

Frontkjemper

Fem tusen nordmenn melder seg til tjeneste for tyskerne mot russerne. Innpå 800 blir drept. Men Østring klarer seg. I ett år deltar han i kampene ved Leningrad, blir troppssjef og får Jernkorset. Så blir han kalt hjem og det siste knappe året av krigen er han sjef for vaktstyrken ved Quislings førerbolig, Gimle. I mai 1945 er det også han som overgir Gimle til den norske hjemmefronten.

Maria Quislings fortrolige

Og han får et tillitsfullt forhold til Maria Quisling. Det er Østring hun ringer til på hustelefonen når hun hører fly om natten eller er urolig av andre grunner. - Og av og til var jeg så trøtt at jeg håper jeg sa ja og nei på de riktige plassene, smiler Østring. Ellers er det mannen sin hun er bekymret for - og han for henne. Hun kommer løpende med nistepakke da han blir arrestert av det norske politiet. Og Quislings siste ord til Østring er:” Bli hos Maria. Gjør alt best mulig for henne.”

Maria Quisling hatet Terboven

Jonas Lie er politimann. Før krigen blant annet kjent for å være den som ble med Trotsky til Mexico, da han blir utvist fra Norge i 1936. Under krigen er Lie politiminister i Quislings regjering. Men så hører det også med til historien at tyskernes øverste politiske leder i Norge, Josef Terboven var blitt kjent med Jonas Lie i Russland like etter første verdenskrig. Og når forholdet mellom Quisling og Terboven blir stadig dårligere, prøver Terboven å skyve Quisling ut -og Jonas Lie inn - som sjef for Nasjonal Samling. Det går ikke. Og forholdet – spesielt til Terboven - blir meget anstrengt. – Quisling fortalte aldri noe, men jeg kunne lodde stemningen på Maria, sier Østring. Og var det noe som var klart, var det at Maria hatet Terboven. Når hans navn ble nevnt, kunne vi se hvordan Marias ansikt stivnet. Og når hun måtte ha Terboven til bords, var hun helt fortvilt.

Berget av barneseler

Krigen er slutt. Og mens folket jubler, får Østring sju års fengsel. Men han har bevart dommen og leser gjerne fra den: ”Tiltalte har fra første stund gått helt inn for Quisling.” Men også: ”Til tross for tiltaltes skjeve og ensidige syn, er det ingen tvil om at han har handlet ut fra ideelle motiver. Tiltalte har ikke vært ondsinnet”. Den siste setningen leser Østring i dag med ettertrykk, Og Østring, som altså får en dom på sju år, slipper ut etter to. Til en leilighet på to rom som skal huse en storfamilie på sju. Oppfinnsomhet må til. Østring kommer over et tilbud om noen fargede bånd og bestemmer seg for å lage barneseler av dem. Han gir dem navnet ”Villbass”. De slår an, og i den første tida etter krigen reiser han land og strand rundt og selger barneseler, som blir produsert på kjøkkenet hos 7–8 familier i Oslo. Andre berger seg på å lage lampeskjermer og alskens pyntegjenstander. Det oppstår nærmest en slags NS hjemmeindustri. Etter hvert blir Østring maler. Han tar svennebrevet sammen med 7 andre tildligere NS medlemmer.

Maleren Hitler

- Vet du hvem som har malt dette, spør Østring, og ber meg se nærmere på 5 – 6 små malerier på veggen – små hus og en ruin med ikke usjarmerende smådetaljer. Og med en liten dushet som kanskje skal pretendere en slags impresjonisme. Uansett – ut fra hva jeg har hørt om opphavsmannens kunstneriske tilkortkommenhet, er jeg overrasket. – Dette er verdens mest berømte maler, fortsetter Østring med et skjevt smil. Men vel mest berømt for andre ting. Disse bildene er malt av Adolf Hitler. Østring fikk dem under et besøk i Berlin før krigen – da han som første nordmann trådte inn i det som skulle bli Hitlers arbeidsværelse. Nå henger de på Østrings arbeidsværelse.

Hundre tusen saker til Riksarkivet

Foruten et stort bilde av Quisling og de små maleriene av Hitler, er rommet stappfullt av mapper og papirer. - Hundre tusen saker, sier han. Og de første blir i disse dager oversendt Riksarkivet. Jeg gjør viktig arbeid. Jeg er en krumtapp. Og som det vurderes han også av andre. - Jeg er på jakt etter fakta, om tidligere NS folk, om Quisling, om Quislings ministre og om frontkjempere – de som falt og de som overlevde. Og selv om jeg jo gjerne vil påvirke, er det mye i mitt materiale som også går NS imot, understreker Østring i dag. Mange er de forskere som har lett i Østrings mapper og enda flere er de studenter som der har søkt fakta til sine hovedfagsoppgaver.

Jødeutryddelsen forferdelig

”Det er ikke tvil om at det har skjedd!” Østring er soleklar. Han synes utryddelsen av jødene var helt forferdelig og at det ganske enkelt ikke finnes sterke nok ord til å beskrive h v o r forferdelig. - Og man kan kanskje mene at jeg i alle fall burde ha visst hva som skjedde med de norske jødene. Men da var jo jeg ved fronten i Sovjet. Og det er riktig at tyskerne på Østfronten drepte utallige jøder og sendte like mange til konsentrasjonsleire. Men vi i vår avdeling gjorde det ikke!! Det var Himmlers folk i helt egne avdelinger som drev med dette. Og det at norske jøder ble sendt til konsentrasjonsleire i Polen og Tyskland – det fikk ikke jeg vite før jeg satt på Ilebu etter krigen, hevder Østring i dag.

Jøder som NS – ledere

Og så overrasker han i alle fall undertegnede: For i Ungdomsfylkingen til NS, som altså Østring en tid ledet, fantes det blant de lokale lederne også to jenter, som begge var jøder. Og en kvinnelig norsk NS sykepleier fikk følgende råd av en tysk lege da hun kom til sykehuset i Berlin: ”Jeg ser av Deres papirer at De er av jødisk avstamning. Da tror jeg kanskje det er lurt at De holder Dem i Norge. For det kan jo være at De her i Tyskland vil møte en eller annen nidkjær person som lager vanskeligheter for Dem.” Og så legger Østring til: Vi kan kalle henne Gisela. Hun kom tilbake til Norge og ble senere gift med en nær venn av meg som var troppssjef i ”Den Norske Legion”. - Og vi i NS tenkte ikke på giftemålet som unaturlig i det hele tatt.

Snappet av tyskerne

Men jeg stusser allikevel. Og lurer på hvordan det gikk med de to andre jødiske jentene. Den delvise forklaringa på at de klarte seg, kan være at søstrenes bror, som Østring kjente godt, ble ”snappet” av tyskerne. Hva som liggger i ”snappet” går ikke Østring i detalj inn på. Men det ligger litt mellom linjene at søstrene og deres familier kanskje fikk beholde livet så lenge broren hjalp tyskerne. Så vidt Østring vet, lever søstrene ennå. De var fra Hamar. Men han er taus om navnene deres.

Svein Blindheims venn

Krigshelten og Kompani Linge mannen Svein Blindheim er en av dem som har skrevet mest om Nasjonal Samling. - Blindheim er en av disse ”forferdelige” menneskene som absolutt skal ha sannheten fram, smiler Østring. Vi har ofte kost oss her på verandaen. Men busta har også føket når vi har kranglet.

Forandret syn på NS

Jeg har forlatt Østring, men ikke kjørt så langt. I samme gate på Høvik bor tilfeldigvis også Svein Blindheim. Og jeg lurer: I løpet av den tida du har forsket i Nasjonal Samlings historie – har du forandret mening om disse menneskene? Blindheims svar kommer prompte –han trenger ikke tenke seg om. - Jo selvsagt – det har jeg absolutt. Men er det ikke også snakk om en slags karakterbrist, spør jeg. Og svaret kommer like raskt: Nei, nei, nei. Det var ofte tilfeldigheter som avgjorde hvor folk havnet. Mange rodde seg over på riktig side helt i siste liten. Selv i Kompani Linge hadde vi tidligere NS'ere. Mange av dem som sloss mot tyskerne på Hegra festning i Trøndelag var medlemmer av NS. Blant dem som nedkjempet tyske fallskjermjegere på Dovre var det flere senere framtredende NS folk. Paul Jørgenvåg - en kjempe fra Møre, kalte jeg i en artikkel en gang ”Norges beste kriger i 1940”. Han meldte seg senere som frontkjemper. Fenrik Karsten Sveen tok imot den tyske kapitulasjonen på Dovre. Etterpå meldte han seg inn i NS. Og det var utallige liknende tilfeller.

Offiserer ble gymnastikklærere

- Aldri har vi hatt så godt utdannede offiserer som i mellomkrigstida. Veldig mange av dem var utdannet på NTH i Trondheim. Og mange tok også juridicum. Men da de meldte seg til tjeneste, sto ingen stillinger klare for dem. Ofte ble de gymnastikklærere i stedet. Klart de var skuffet. Og så ler han litt. - Jeg må passe meg så jeg ikke nevner flere navn. Mange er blitt helter i etterkrigsnorge. Og en fortid som hird eller NS medlem er jo noe de vil holde skjult selv i dag. Og Blindheim smiler igjen. - Hvis jeg nå nevnte navn, vil du forstå at familiene vil holde kjeft om den slags.

Stor respekt for Østring

Jeg ble kjent med Bjørn Østring da jeg skulle skrive hovedoppgaven min om de norske frontkjemperne i 1972, forteller Blindheim. Da fikk jeg oppgitt ham som den helt sentrale personen i NS miljøet. Og i dag ser jeg på Bjørn Østring som en veldig glup kar, og vi er jo blitt veldig gode bekjente gjennom disse snart 35 årene. Han ringer meg ofte og jeg ringer ham. Han sitter jo personlig som et slags Riksarkiv om alt som gjelder NS. Du kan spørre ham om hva som helst - og han har svar på det. Jeg har veldig stor respekt for ham.

Quisling – en tullebukk

Men Østrings glorifisering av Quisling er jeg helt uenig i. Tvert imot. Jeg ser på Quisling som en tullebukk. Han beveget seg ikke på jorda. Han var en totalt upraktisk mann som befant seg langt utenom realitetenes verden. Men så legger Blindheim til: Men Quisling ble veldig dårlig behandlet. Han reddet jo mange flere i Sovjet enn det Solheim nå redder på Sri Lanka. Og hva fikk han for det? Jo - en stilling som ulønnet major da han kom hjem som eldre mann og ikke hadde noe å leve av. Ikke rart han var bitter. Hvis vi hadde behandlet Quisling bedre den gangen, ville vi aldri mer ha hørt om ham. Det er min påstand, avslutter Blindheim.

Quisling - den viktigste personen i mitt liv

Og så er jeg tilbake hos Bjørn Østring, som er like klar som Blindheim på at det motsatte er riktig. For ham er Vidkun Quisling blitt den aller viktigste personen, når han ser bort fra den helt nære familien. - Hele mitt liv – både den gangen han levde og i dag – er jo blitt et liv rundt personen Quisling. Jeg regner ham som det fineste og edleste mennesket jeg noen gang har truffet. Jeg kan ikke se noe jeg kan laste ham for i det hele tatt. - Men kan det ikke være, Østring, at Quisling egentlig har lurt deg ? Fått deg til å vie livet ditt til noe som ikke var verdt det? - Nei. Østring ler. Den følelsen har jeg aldri hatt. Quisling prøvde aldri å lure noen han.

Vidkun Quisling – edleste menneske jeg har kjent

En radiodokumentar av Jan Birger Arentz.

Teknisk regi: Kåre Johan Lund.

Konsulenter: Gyrid Listuen og Berit Hedemann.

NRK P2

  • lørdag 3. november kl 10.03 og
  • søndag 4. november kl 21.03.

 

 

 

 

Kulturstrøm

  • Museum tar bort McDonalds-Jesus

    Kunstverket «McJesus» av den finske skulptøren Jani Leinonen er fjernet fra en utstilling i Haifas kunstmuseum i Israel, etter flere protester, skriver SVT. Skulpturen, som er del av utstillingen «Sacred Goods» forestiller den kjente hurtigmatklovnen Ronald McDonald hengende på et kors. Kunstneren har selv tidligere krevd at skulpturen fjernes fra museet, fordi han ønsker å boikotte Israel. I den samme utstillingen finnes også et verk som forestiller jomfru Maria og Jesus som dukkene Barbie og Ken.

    Kunstverket McJesus i Israelsk utstilling
    Foto: Oded Balilty / AP / Scanpix
  • Datarock gir ut ny låt

    Bergensbandet Datarock slipper i dag sin ny låt «The One». Låten ble spilt for første gang på radio i programmet Stjernepose i går. Men i dag slippes den nye låten, som også får flere remiks-variasjoner. I helgen skal bandet spille på flere konserter, i Bodø fredag og tre konserter i Tromsø lørdag. Datarock gjorde comeback i 2018, med «Face The Brutality», som var deres første offisielle studioalbum siden utgivelsen «Red» i 2009.

    Datarock
  • Klarsignal for nytt vikingmuseum

    Vikingtidsmuseet på Bygdøy i Oslo er med i den nye regjeringsplattformen. Både forskningsmiljøer og opposisjonen på Stortinget har kritisert regjeringen for å ikke bevilge penger i statsbudsjettet for 2019. Venstrepolitiker Iselin Nybø, som er Forsknings- og høyere utdanningsminister, sier til NRK Nyhetsmorgen at hun er glad for at bevaringen av vikingskipene skal prioriteres. Det er tidligere blitt gjennomført en arkitektkonkurranse for å utvide dagens vikinghus. Det er ikke klart nr det nye bygget skal stå ferdig.

    Vikingskipet på Bygdøy