NRK Meny
Normal

Videokunst for ettertanken

I sin videoinstallasjon lar Shimon Attie betrakteren og kunstverket på et museum gli over i hverandre. Uendelig sakte sirkler de rundt hverandre i en lyssetting som hos maleren Vermeer. Sammenhengen og fortellingen de bærer på, må vi selv finne ut av.

Vakker langsomhet

Fra Shimon Atties "Sightings: The Ecology of an Art Museum" (Shimon Attie/BONO/2013).

Her lar Shimon Attie oss se betrakteren som vi ser bakfra mellom skulpturene i bildet over.

Foto: Nina Skurtveit / NRK

Skillet mellom kunstverket og betrakteren blir visket ut - slik man ofte opplever i den helt moderne, kontemporære kunsten. Samtidig vet vi at møtet mellom de to er det vesentlige i et museum. Fordi all kontekst fjernet, må vi selv finne sammenhenger når vi ser Shimon Atties videoinstallasjon "Sightings: The Ecology of an Art Museum". Filmen vises på tre store lerreter der verk og betrakter sakter glir forbi oss. De dukker opp fra mørket på et av lerretene, sklir kanskje over på det neste før de igjen forsvinner i mørket. Hvor, hva og når er uberegnelig og spennende. Til dels morer vi oss over likheter mellom betrakter og gjenstand/kunstverk, og hele tiden blir vi slått av den utsøkte estetikken i filming og presentasjon av det ubevegelige i det vi ser smyge forbi i mørket. Og selvsagt undrer vi oss over meningen bak det hele. (Se utdrag fra Shimon Atties videoinstallasjon her . Mer om ham på hjemmesiden .)

En evig reise

I det gamle bankhvelvet finner vi videoverket "Behind the High Grass" av duoen SOFT TURNS/Sarah Jane Gorlitz & Wojciech Olejnik. Deres video er en reisebeskrivelse av en togreise i en kuvogn. Filmen går i loop og viser til gjentagelsene og det typiske med å være underveis. Er det også slik med våre liv? At hendelsene stort sett gjentar seg - om vi da ikke selv sørger for å skape en fortelling ut av det hele?

Fra "Soft turns: Behind the High Grass" av Gorlitz Olejnik.

Fra 'Soft turns: Behind the High Grass' av Gorlitz Olejnik.

Foto: Nina Skurtveit / NRK

Videokunstens historie

Vi forteller videokunstens historie i korte trekk fra 1965 da Naim June Paik ved en tilfeldighet laget det man kan kalle et kunstverk med video som medium. Mediets muligheter ble utforsket, også det man kalte visuell støy. Her hjemme var Marianne Heske opptatt av dette, blant annet. Videokunsten gikk igjennom en abstakt periode, før man gikk over i en mer fortellende form, som i en film. Et rikt medium som allerede nå har vært gjennom mange faser og enda har uanede muligheter.

Stiftelsen 3,14

Utstillingen står til 24. mars i utstillingslokalene til "Stiftelsen 3,14" i Norges Banks gamle bygning på Vågsalmenning i Bergen. Den er verd et besøk og en undring.