Unni ser på film
Utviklingen av filmen frem til brødrene Lumières visning i 1895 kaller vi ”pre-cinema perioden”, eller ”før-kino perioden”. I denne perioden måtte de første filmskapere først finne ut hvordan de skulle forstørre bilder opp på et lerret ved hjelp av en linse og en lyskilde. De måtte også klare å lage fotografisk film, og ikke minst – klare å lure øynene våre til å se bevegelser som ikke er der på ordentlig. Når vi setter oss ned for å se en film, så ser vi egentlig på en rekke med bilder rett etter hverandre, men øyet oppfatter det som skjer som en sammenhengende bevegelse!
Unni har fått lov til å lage litt tegnefilm selv. Det fikk hun lov til da hun besøkte de som har laget tegnefilmen "Karlson på taket". Hvis du vil Se Unni lager "Karlson på taket" tegnefilm, så kan du klikke på lenken her.
Er du like usikker som meg på om det var et fremskritt i filmskapingens historie når Unni tegnet en gris, så kan du heller lese litt om de virkelig store oppfinnelser under her:
Thaumatrop
Dette apparatet med det merkelige navnet ble oppfunnet allerede i 1825 av W. H. Fitton og J. A. Paris. Thaumatropen er en rund skive med ett bilde på hver side, og når den roteres i en viss hastighet oppleves de to bildene som ett. Dette skyldes en liten treghet i synet vårt, og vi kaller det en illusjon når vi ser ting annerledes en de egentlig er. Uansett lar vi oss jo gladelig lure, for det er jo da det blir film.
Thaumatropen ble et populært leketøy, og er enkel å lage. Du kan selv tegne eller lime bilder på en liten rund pappskive, klippe to små hull og feste litt hyssing gjennom dem. Deretter snurrer du skiven. Sett i gang og lag en liten film for familie og venner!
Phenakistoskop
Et like rart navn har apparatet som ble oppfunnet i 1832 av J. Plateau og S. Stampfer. Phenakistoskopet er en rund plate med et motiv tegnet mellom små spalteåpninger, men bare på den ene siden av platen. Innenfor er det festet et speil, som du kan titte på. Når platen snurrer i en viss hastighet, kommer det fram en bevegelse i speilet. Det er igjen tregheten i synet vårt som gjør at bildene oppfattes som sammenhengende, og motivet ser ut til å bevege seg.
Zoetrop
I 1833 fant W. G. Horner opp Zoetropen. Den er en trommel med flere spalteåpninger, og på innsiden av trommelen ligger en strimmel med tegninger. Når trommelen settes i bevegelse, kan du se at de tegnete figurene beveger seg, gjennom spaltene.
Siden det var så enkelt å lage, ble det et populært leketøy på den tiden. De hadde jo ikke Gameboy, Playstation og andre spill men kunne stirre i lange tider gjennom spaltene for å se morsomme tegneserier.
Siden kom det noe som bla kalt Praxinoskop som var en videreutvikling av Zoetropen.
Laterna Magica
Et flott navn på et enkelt instrument! Det kaltes ”den magiske lykten”, og det var slett ikke uten grunn. Fra gamle dager på 1600-tallet har folk visst at ved å bruke en lampe til å gjennomlyse en tegning kan man se tegningen gjengitt på en vegg. Dermed kunne folks sette seg ned i mørklagte rom å se skumle tegninger og fantasifigurer. Da sov de sikkert like dårlig etterpå som vi gjøre etter å ha sett Harry Potter og Ringenes Herre. Lyset passerer i den magiske lykten en linse som gir et forstørret bilde på veggen. Teknikken er nødvendig for eksempel for å få et lite bilde fram på et stort lerret i en kinosal.
Fra Camera Obscura til fotografiet
Prinsippet bak Camera Obscura er allerede nevnt av Aristoteles ca. 350 år f.kr. Camera Obscura er et mørkt rom eller en eske med et lite hull i den ene veggen. Når lysrefleksjoner fra for eksempel et tre passerer hullet, dannes et bilde av treet på motsatt vegg. Utfordringen for forskerne ble å holde dette bildet fast – å bevare det.
Verdens første fotografi
Verdens første fotografi.
I 1826 klarte franskmannen Nicéphore Niépce å holde fast et slikt bilde. Han brukte en tinnplate belagt med asfaltemulsjon. Dette regnes som verdens første fotografi, og viser utsikten fra vinduet hans.
Fotografering av bevegelse
Noen bevegelser er rett og slett for raske til at de kan oppfattes av det blotte øye. Engelskmannen Edward Muybridge utførte i 1878-1879 et eksperiment hvor han fant svaret på om en hest av og til har alle hovene samtidig i luften under gallopp.
Til det måtte han bruke hele 24 fotografiapparater som ble satt etterhverandre.Når en hest gallopperte forbi hvert kamera rev den med seg en utløsersnor slik at fotografiapparatene tok bilder av hesten i rask rekkefølge. Ved hjelp av de mange fotografiene kunne Muybridge påvise at hesten på et punkt faktisk har alle hovene i luften når den galopperer. Men man skjønte jo at sånn kunne man ikke fortsette. Kameraer som kunne ta mange bilder etterhverandre måtte finnes opp!
Filmkameraet og celluloidfilmen
I 1889 introduserte amerikaneren George Eastman celluloidfilmen. Filmen bestod av en gjennomsiktig base dekket med et lysfølsomt kjemisk lag: emulsjon. Samtidig utviklet Thomas Alva Edison og hans assistent W. K. L. Dickson på samme tid det første virkelige filmkameraet – Kinetografen – i 1891. Dette kunne ta flere bilder i rask rekkefølge. Kombinasjonen av Edison og Dicksons filmkamera og Eastmans celluloidfilm gjorde det mulig å fotografere galopperende hest ved hjelp av bare ett apparat.
Kinetoskop
Endelig, - i 1891 ble kinetoskopet oppfunnet av T. A. Edison og W. K. L. Dickson.
Kinetoskopet viser en bildesekvens på én filmstrimmel. Filmen trekkes over en glassplate som er belyst fra baksiden og du opplever å se avbildninger av virkeligheten i bevegelse. Kinetoskopet har dessuten en blender som dekker bildeskiftene. Dette gjør at du ikke ser bildeskiftene, men bare selve bildene. Her ligger mye av prinsippet for filmvisning, men man manglet ennå forstørringen av bildene opp på et lerret. Likevel ble kinetoskopet en populær underholdningsmaskin som kunne underholde folk i alle aldre.
Vil du vite mer om filmhistorie og utvikling av fotografiet, så kan du for eksempel gå inn på Filmmuséet sine hjemmesider.
Nå må jeg slutte skrivingen, for jeg skal på kino snart. Må jo rekke å kjøpe popcorn og sjokolade først.
Hilsen Knut Iver Aastorp.