Hopp til innhold

Spotify-lyttere hopper over én av to låter

Tall fra strømmegiganten Spotify viser at én av fire låter blir hoppet over før fem sekunder har gått. Gode «hooks» er blitt viktigere, sier produsentveteran og NRK-programleder Tommy Tee.

Tommy Tee

MER BEVISST PÅ GODE ANSLAG: Tommy Tee mener tallene viser at unge lyttere ikke har samme «hellige» forhold til musikk som man hadde i vinyl- og CD-alderen.

Foto: Christian Ingebrethsen / NRK

Analytikeren Paul Lamere har på oppdrag fra Spotify gått gjennom musikktjenestens enorme mengder brukerdata.

En av de første tingene han valgte å se på, var hvor ofte brukere hopper over en låt etter at avspillingen er startet.

Resultatet var overraskende høyt, skriver Lamere på bloggen Music Machinery.

Les også: Kun 12 prosent av strømmet musikk er norsk

Én av fire låter spilles under fem sekunder

Det første Lamere så på, var hvor mange låter som blir hoppet over før fem sekunder av avspillingen er gått.

Innen 30 sekunder har gått, er 35,05 prosent av låtene blitt forkastet, og hele 48,6 prosent av påbegynte avspillinger blir hoppet over innen låten er over.

Hør radioreportasjen her:

Ifølge tallene «skipper» menn og kvinner omtrent like mye, mens unge tenåringer er de som oftest hopper over låter. Det siste kan ifølge Lamere skyldes at unge tenåringer har mer fritid til å lytte aktivt til musikk, mens eldre brukere i større grad er opptatt med andre ting mens de bruker strømmetjenester.

Lytterne er også hissigere på fremover-knappen på mobilen enn når de bruker tjenesten via PC eller Mac. Lamere tror selv det skyldes at PC-lytterne ofte er i en mer tilbakelent og lyttende situasjon, mens mobilbrukere er på farten og lytter mer aktivt.

Slik skipper Spotify-brukerne

Skippet innen

Andel

De første fem sekundene

24,14 %

De første ti sekundene

28,97 %

De første tretti sekundene

35,05 %

Før sangen er slutt

48,60 %

– Anslaget er blitt viktigere

Hiphop-veteranen Tommy Tee har bak seg en mannsalder som artist og produsent. Han tror Spotify-tallene viser at lytterne er blitt mer utålmodige.

– Man blir pådyttet så ekstremt mye informasjon at man ikke lenger har det «hellige» forholdet til musikk som min generasjon og de før oss hadde, mener han.

Selv om han medgir at lytterne nok brukte skippeknappen flittig også i CD-æraen, er han overrasket over å se hvor mange låter brukerne faktisk hopper over.

– Da folk kjøpte CD-er visste vi jo ikke hvor mye de hørte på hver enkelt låt, så det er vanskelig å sammenligne. Men dette sier likevel noe om forbruket av musikk i dag, og hvor mye musikk folk, og særlig ungdommer, skipper.

– Mange faller av de første 30 sekundene. Er det blitt viktigere med et godt anslag i starten?

– Ja, anslaget har blitt viktigere for å få folk til å holde gjennom låta. Det er ikke lenger sånn at folk kjøper én plate i uka og hører den i filler, de har alle verdens låter på ett brett, og da blir forbruksmønsteret helt annerledes.

– Kan du ikke tillate deg lange introer lenger?

– Man kan i bunn og grunn tillate seg det man vil, men man tenker jo litt mer over det, og strammer inn litt her og der for å holde det interessant og unngå for mange dødpunkter.

Arnt Maasø

FORSKER PÅ STRØMMING: Førsteamanuensis Arnt Maasø forventet høy skippeandel, men var likevel overrasket over hvor høye tallene var.

Foto: UiO

Hopper mest når vi utforsker

Den norske musikktjenesten Wimp sitter også på store mengder data om brukernes vaner.

Førsteamanuensis Arnt Maasø ved Universitetet i Oslo leder forskningsprosjektet Sky og scene, som har gått gjennom og analysert store mengder brukerdata fra den norske strømmetjenesten.

Selv om forskerne ikke har tallfestet nøyaktig når i låtene det skippes hyppigst, viser tallmaterialet fra Wimp langt på vei samme tendens når det kommer når på døgnet og på fra hvilke plattformer det skippes mest.

– Det er veldig tydelig at mobilen har blitt en fjernkontroll, som lar brukerne styre musikken mer aktivt enn man gjorde i tidligere tider, sier Maasø.

UiO-forskerne fant ut at skipping er mest utbredt på kveldstid, og at dette sammenfaller med den tiden på døgnet der flest brukere utforsker ny musikk og setter sammen spillelister. Kvelden er også den tida flest lytter til musikk sosialt og spiller låter for hverandre.

– Det er mange lyttere som er i en oppdagelsesmodus på kveldstid, der de bruker spillelister aktivt og lagrer ting de skal høre på seinere. Det er også mye «partylytting», som ofte involverer mye skipping.

Tror ikke tendensen er ny

Maasø forteller at de på forhånd hadde intervjuet folk om brukervaner og hadde forventet en høy grad av skipping, men at funnene likevel var høyere enn ventet.

Han tror imdilertid ikke at det er snakk om en ny tendens, men snarere om noe man for første gang får bekreftet fordi strømmetjenestene har direkte tilgang på data om brukernes lyttevaner.

– Jeg tror du ville funnet det samme med for eksempel Itunes før vi fikk Spotify og lignende tjenester, siden skippefunksjonen jo var like tilgjengelig, sier Maasø, og trekker fra Apples MP3-spiller Shuffle, lansert i 2005, der skippefunksjonen var den eneste måten brukerne kunne navigere mellom låter på.

Han tror heller ikke den store andelen låter som blir hoppet over kommer til å få store konsekvenser for hvordan musikk produseres og selges, i hvert fall ikke på kort sikt.

– Det har lenge vært slik i popmusikken at man vil ha en «hook» tidlig i en låt. Det er eldgammelt popmusikkhåndverk som stammer fra radioens tid. I land med konkurranse i eteren, var det jo fort gjort å skifte radiokanal, så hvis du ikke klarte å hekte publikum, mistet du dem. Men det kan være at strømmetjenestene vil kunne forsterke trenden.

Les også: Satser på strømming av klassisk musikk | – Artister tjener for lite på ventemusikk

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober