Hopp til innhold

Vi forstår ikke bæra!

Bærplukkere er en utdøende rase her i landet, men det er fortsatt noen ildsjeler som tar seg ut i skog og mark. Norgesglasset ble med Torgeir Gunleiksrud på bærtur.

Bærplukker Torgeir Gunleiksrud

Bærplukker Torgeir Gunleiksrud

Foto: Agnete Daae-Qvale Holmemo / NRK

Når Torgeir Gunleiksrud er ute og svinger bærplukkeren, registrerer han at det stort sette er bare grått hår ute og går sammen med ham. Ikke nok med det,vi importerer hundrevis av tonn bær fra utlandet, mens bæra råtner utenfor stueveggen vår.

Bli med Torgeir Gunleiksrud på bærtur

Enorm import

Mens blåbæra råtner i lyngen her hjemme importerer firmaet Lerum 300 tonn utenfra, - og da snakker vi utelukkende om blåbær!

Bærplukker Torgeir Gunleiksrud

En god fangst blåbær

Foto: Agnete Daae-Qvale Holmemo / NRK

Daglig leder Trine Lerum Gjelhaug husker at hennes far tok imot bær fra lokale bærplukkere før, men den tid er for lengst omme. Nå kreves det ar bæra er automatisk rensa, og det er heller ikke noe man beskjeftiger seg med her i landet.

- Ikke et eneste kilo bær kommer inn fra Norge hit, sier Jan Erik Sørbø i firmaet Olav Åkre i Tromsø. Med et av verdens fineste moltedistrikter innover vidda har han ikke registrert en kjeft som ønsker å kvitte seg med et spann eller to.

Thai og polakker

Hovedkvantum av bæra vi trenger importerer vi fra Sverige, Finland, og Baltikum.

I Sverige er det heller ikke lett å få de innfødte til å pelle bær sjøl, men de importerer folk fra Thailand og Polen til å gjøre jobben. De starter sør i landet og plukker seg nordover etter hvert som de ulike bærtypene modnes oppover kartet.

Dermed må Torgeir Gunleiksrud forberede seg på at han fortsatt må vandre i Bymarka utenfor Trondheim med jevnaldringer.

Men han synes det er litt synd at bæra råtner utenfor husveggen og at vi i stadig mindre grad plukker til eget konskum.

Når han står i feite blåbærris og plukker bær som likner på druer kommer folk som lufter bikkja og prater, uten å gjøre tegn til å skulle pelle noen bær selv.

Kulturstrøm

  • Sangtekster har blitt enklere, mer repeterende, aggressive og selvopptatte

    Et team av europeiske forskere har analyserte ordene i mer enn 12.000 engelskspråklige sanger, på tvers av sjangrene rap, country, pop, R&B og rock fra 1980 til 2020.

    Ifølge studien, som ble publiser torsdag, har sangtekster blitt enklere og mer repeterende. Tekstene har også blitt mer aggressive og selvopptatte i løpet av de siste 40 årene, skriver The Guardian.

    En av forskerne bak studien, Eva Zangerle, understreker at sangtekster kan være et «speil av samfunnet», som gjenspeiler hvordan en kulturs verdier, følelser og opptatthet endrer seg over tid. Studien trakk ikke frem hvilke artister funnene gjaldt.

    Sangtekster
    Foto: AP
  • Harvard fjerner bokomslag laget av menneskehud

    Prestisjeuniversitetet Harvard sier de har fjernet menneskehud fra innbindingen av en bok de har hatt i ett av bibliotekene sine i over 90 år.

    I 2014 ble det oppdaget at en bok var bundet inn med huden til en død kvinne.

    Harvard, som regnes som det eldste universitetet i USA, har tidligere utnyttet interessen rundt bokens morbide historie. Da det ble oppdaget at det var brukt menneskehud i innbindingen ble det omtalt som «gode nyheter for både tilhengere av innbinding med menneskehud, bokfantaster og kannibaler». I et blogginnlegg samme år skrev Harvard at praksisen med å binde bøker i menneskehud tidligere hadde vært forholdsvis vanlig.

    (NTB)