Hopp til innhold

VGs Minmote felt i PFU

VG og Minmotes praksis med å lenke direkte fra produktomtale til nettbutikker, er brudd på god presseskikk.

Skjermdump fra Minmote

KOBLING: Ved å holde musepekeren over den omtalte kjolen hos Minmote, får man opp lenke til en nettbutikk hvor man kan kjøpe varen. VG får deler av inntektene fra salget. Til venstre er det merket at det eksisterer en kommersiell kobling. Denne praksisen er nå felt i PFU.

Foto: Skjermdump

VG-eide Minmote innførte i fjor et samarbeid med kommersielle aktører, hvor de kan få betalt for å lenke til moteprodukter som de omtaler. NRK omtalte dette i november , og ekspert på presseetikk, Gunnar Bodahl Johansen, mente dette brøt med alle tradisjoner i pressen.

Provisjon

Praksisen ble klaget inn for pressens eget etiske organ, PFU, som konkluderer med at det VG og Minmote har gjort, er tekstreklame og brudd på pressens etiske regelverk.

Striden dreier seg rundt at Minmote lenker til nettbutikker når de omtaler enkelte produkter. Et eksempel: I denne artikkelen om hvilken julebordkjole som passer best for deg, kan du klikke deg videre til en nettbutikk når du holder pekeren over kjolene.

I venstre hjørne får du samtidig opp en beskjed om at det eksisterer et kommersielt samarbeid mellom Minmote og den Schibsted-eide nettshopping-aktøren Sobazaar. Deler av inntektene fra salget tilfaller VG dersom leseren klikker seg videre via Minmote og kjøper et produkt.

Under behandlingen av klagen påpekte flere PFU-medlemmer at skillet mellom redaksjonell omtale og reklame/inntekter blir for utydelig for brukerne.

Flertallet var enige i brudd på paragrafene 2.6 og 2.7 i Vær varsom-plakaten. På punkt 2.2, var PFU delt. Her ble ikke VG felt, men PFU oppfordret generelt til å vise aktsomhet på dette punktet fremover.

Utfordret

Under behandlingen sa PFU-medlem Eva Sannum at hun har forståelse for VGs forsøk på å overleve i en digital utvikling hvor mediene sliter med å tjene penger.

– Men man kan ikke tillate en sånn utvikling med dagens plakat. Da vanner man ut sitt eget eksistensgrunnlag. VG fortjener honnør for å finne nye digitale løsninger for fremtiden. Men jeg setter med følelsen av at dette går på troverdigheten løs for VG på sikt, sa hun.

Reportasjeredaktør Alexandra Beverfjord i NRK sa at dette er felt hvor presseetikken blir utfordret i årene som kommer.

– Moteblader har en tradisjon for å opplyse om produsent og pris. Selve lenkinga er under visse forutsetninger akseptabel, så lenge leserne vet at de forlater et redaksjonelt område og går over til noe kommersielt. Men sånn VG har løst dette kan det skape tvil hos forbrukeren, sa hun.

Også Det Nye ble felt i PFU. Det skjer etter en er en klage på svak merking av produktplassering. Motebladet plasserte en «P» på forsiden for å fortelle leserne at modellen var kledd opp av en aktør som hadde betalt for forsiden,skriver Kampanje.

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober