Verneverdige hus brenn mest

Sidan 2002 har kvar tredje bygningsbrann i Oslo skjedd i eit verneverdig bygg.

Brann i Schweigaardsgate

Ein verneverdig trelasthall i Schweigaardsgate i Oslo blei totalskadd i brann i 2003.

Foto: Eeg, Jon / SCANPIX

Tal NRK Brennpunkt har henta inn viser at ein av tre bygningsbrannar i hovudstaden sidan 2002 skjedde i ein verneverdig bygning. Dette overraskar Morten Stige ved Byantikvaren i Oslo.

- Dette er eit overraskande tal som eg ikkje har forklaringa på, seier Stige.

Mange av dei verneverdige husa i Noreg står i dag tomme og manglar vedlikehald. Det aukar faren for brann.

- Det er fleire mekanismar som verkar i forhold til å få eit tomt hus fjerna. Det eine er at brannfaren aukar, det andre er at det naturlege forfallet aukar når huset står tomt og uoppvarma, seier Stige.

Dårleg butikk

Byantikvaren i Oslo får støtte i forklaringa si frå Erik Lerfald i Oslo brann- og redningsetat.

- Brannfaren er nok større i tomme hus med tilgang for publikum, enn kva han elles er, seier Lerfald.

Det at mange verneverdige hus forfell kan skuldast at vedlikehald er dårleg butikk for huseigarane.

- Det er stor gevinst i å bygge større, høgare og flottare. Difor er det alltid nokon som har interesse i å la eit verneverdig objekt forfalle så langt at det er mogleg å bygge noko nytt og større, seier Morten Stige ved Byantikvaren i Oslo

Det blir meir om dette i Brennpunkt på NRK1 i kveld klokka 21.30.

Kulturstrøm

  • NRK vann pris for klimaprosjekt

    NRK.no vann European Digital Media Award for prosjektet Din klimaframtid, i kategorien «beste nyheitsnettstad eller mobilteneste».

    Prosjektet gir lesarene moglegheita til å sjå kva klimaendringar som kan bli gjeldande i deira kommune, basert på norsk og internasjonal forsking.

    – «Din klimaframtid» gir lesarane ei omgjengeleg, men likevel utruleg detaljert kjelde til å forstå potensielle effektar av klimaendringar, ikkje som eit breitt eller overveldande tema, men i sine eigne lokalsamfunn, står det i grunngjevinga.

    Dommarane meiner dette er eit «forbløffande journalistisk arbeid og eit historisk dokument for landet».

  • Tar kritikk for Utøya-artikkel

    Aftenposten tar selvkritikk for en artikkel om hendelsene på Utøya-fergen MS Thorbjørn publisert i januar 2012.

    Etter terrorangrepet 22. juli 2011 ble det fremmet spekulasjoner om fergens rolle, blant annet ved at AUF-leder Eskil Pedersen flyktet.

    I en kommentar fra nyhetsredaktør Tone Tveøy Strøm-Gundersen, erkjenner avisen at saken kunne ha blitt løst på en bedre måte.

    Aftenposten beklager bruken av lekkede avhør og mangelfull kommunikasjon med de overlevende som siteres i saken, deriblant Lars Fjærli Hjetland.

    «Vi beklager at artikkelen ble løst slik, og at det har vært en tilleggsbelastning for Hjetland og andre om bord,» skriver Strøm-Gundersen.

    Flere medier, deriblant Dagens Næringsliv, har beklaget saker de hadde på trykk i kjølvannet av terrorangrepene 22. juli 2011.