– Tøvete å søke om enerett på Sinnataggen

I år er det 70 år siden Gustav Vigeland døde. Det gjør at hvem som helst kan bruke kunstverkene etter Vigeland kommersielt, men det vil Oslo kommune unngå.

Olav Torvund

Jusprofessor Olav Torvund skjønner ikke poenget med å varemerkebeskytte skulpturene etter Gustav Vigeland. Etter årsskiftet er det 70 år siden kunstnerens død, og dermed er skulpturene ikke lenger beskyttet av åndsverkloven.

Foto: Hanne Marie Willoch/NRK

Reglene i dag er slik at et åndsverk er beskyttet hele kunstnerens liv og 70 år etter kunstnerens død. Etter det er det i prinsippet lov til å produsere kopier av verket uten å betale vederlag og uten å be om tillatelse.

LES OGSÅ: Redd for misbruk av Gustav Vigelands kunst

Gustav Vigeland døde i 1943 og dermed er skulpturene ikke lenger beskyttet av åndsverkloven etter utgangen av 2013.

Sinnataggen

Sinnataggen er blant skulpturene til Gustav Vigeland som fra og med nyttår ikke lenger beskyttes av åndsverkloven.

Foto: Hanne Marie Willoch/NRK

Det selges allerede postkort og andre suvenirer av for eksempel Sinnataggen og Monolitten, men til nå har Vigeland-museet hatt eneretten.
Nå kan altså hvem som helst ta et bilde av en skulptur og bruke det kommersielt.

– Det er ikke noe tvil om at Sinnataggen er et åndsverk, men etter årsskiftet er vernetiden over, forklarer jusprofessor Olav Torvund.

– Tøvete å søke om varemerkebeskyttelse

Oslo kommune og Vigeland-museet vil fortsette å ha eneretten på skulpturene, og har søkt til Patentstyret om varemerkebeskyttelse. Det har jusprofessoren vanskelig for å forstå.

– Hva Vigeland-museet egentlig vil beskytte som varemerke i dette tilfellet forstår jeg ikke. Oslo kommune og Vigeland-museet må akseptere at vernetiden nå er ute, sier Torvund.

LES OGSÅ: Gallerist dømt for Sinnataggen-kopi

– Enige om å være uenige

Museumsleder ved Vigeland-museet, Jarle Strømodden, er ikke enig med Torvund når det gjelder vitsen med å varemerkebeskytte Vigelands skulpturer.

Museet har søkt om å varemerkeregistrere flere av skulpturene, blant andre Sinnataggen, Mann i sirkel, fontenen og Monolitten. Han ser en eventuell sikring av enerett på varemerkene som en måte å beskytte verkene.

Museumsleder Jarle Strømodden

Museumsleder ved Vigeland-museet, Jarle Strømodden, er ikke enig med jusprofessor Olav Torvund.

Foto: Hanne Marie Willoch/NRK

– Vi kan være enige i å være uenige, sier Strømodden til Torvunds påstand.

– For Oslo kommune som museets eier, så handler det om å forvalte den arven vi er satt til å gjøre. Vi ser det som en beskyttelse ut ifra den kulturelle forvaltningen som påligger oss, sier Strømodden.

Fremstilte Monolitten som en dildo

– Man kan jo tenke seg Vige­lands «Mono­lit­ten» i ulike for­mer og far­ger, til mer intim bruk, sa Strømodden til NRK i desember i forbindelse med samme sak.

For noen år siden fremstilte nemlig gratisavisen Natt og Dag Monolitten som en dildo på en av sine forsider.

– Hva er det verste museet kan se for seg at kunsten misbrukes til?

– Det har jeg ikke fantasi til å forestille meg, sier Strømodden lattermildt.

– Når det er sagt ser vi jo at det har vært produkter ute på markedet som er uhensiktsmessige, sier han.

– Handler det om å sikre den kommersielle gevinsten?

– Det er vanskelig å forutsi noe om de økonomiske gevinstene. Det viktigste for oss er å sikre den kulturelle arven, samt å beskytte kunsten mot misbruk, understreker Strømodden.

Tror ikke verkene vil ta skade

Torvund er ikke fornøyd med museumslederens svar, og ser ikke poenget med å varemerkebeskytte skulpturene.

Mann i sirkel

Mann i sirkel er blant skulpturene til Gustav Vigeland som fra og med nyttår ikke lenger beskyttes av åndsverkloven.

Foto: Hanne Marie Willoch/NRK

– På et tidspunkt går det en grense, mener Torvund.

Han viser til Michelangelos David-statue og Leonardo da Vincis «Mona Lisa» som andre verdenskjente verk som ikke er beskyttet, og som han heller ikke mener har tatt skade av det.

– Er det ikke betimelig at museet vil beskytte Vigelands skulpturer og måten de blir brukt på?

– Det blir litt som at Nationaltheatret skal bestemme hvordan man skal sette opp Ibsens stykker, eller at Trollhaugen skal bestemme hvordan man skal spille Griegs musikk, sier Torvund.

Torvund tror ikke at verkene vil ta skade av at de ikke lenger er beskyttet av opphavsretten, og viser videre til det såkalte «klassikervernet».

Klassikervernet er en spesialbestemmelse gir Kul­tur­de­par­te­men­tet anledning til å nedlegge et forbud dersom et åndsverk fresmtilles på et måte som er krenkende.

600 000 på søknader til Patentstyret

Klassikervernet beroliger likevel ikke Strømodden.

– Så lenge det hele tiden er en skjønnsmessig vurdering når det gjelder kunst, så tror jeg at varemerkebesyttelse av skulpturene er den beste måten å sikre den kulturelle arven på.

Å sikre videre enerett til en av våre største turistattraksjoner har blitt så viktig for kommunen at bare hos Patentstyret er det brukt 600 000 kroner på søknader.

Kulturstrøm

  • Jon Larsen takker av i Hot Club

    Hot Club de Norvèges drivkraft gjennom 40 år legger opp som profesjonell musiker. Han har sin siste sesong på veien før Gildas Le Pape fra Satyricon overtar som organisator. Bandet er også fornya med gitaristen Ola Erlien (18). Hot Club avslutta nylig Moldejazz og drar videre til Canal Street-festivalen i Arendal, før Sildajazz i Haugesund og Oslo Jazzfestival, skriver Fire Flate.

    Jon Larsen
  • Ni uker satt av til straffesak

    Straffesaken mot en 49 år gammel mann som har hatt ledende stillinger i en festival og i mediebransjen, starter i januar 2020. Han er tiltalt for ni voldtekter, og for seksuell omgang med en jente på under 16 år. 49-åringen nekter straffskyld.