Ikke nervøs
Vår egen Jan Werner Danielsen åpnet konserten, og han gjorde det helt utmerket. Med sin tolkning av Bachs "Air" satte han de 6500 publikumerne i Oslo Spektrum i den rette høytidelige stemningen. Det er på ingen måte første gang Jan Werner synger for et stort TV-publikum, men det er likevel imponerende at en artist ikke viser snev av nervøsitet i en sådan stund, for han var helt sikkert klar over at millioner av TV-seere rundt om i verden fulgte ham med øynene. Godt levert, Jan Werner!

Orchestra Baobab
Om Orchestra Baobab noengang har opptrådt for et så stort TV-publikum vites ikke, men heller ikke dette utrolig sjarmerende 10-mannsorkesteret fra Senegal i Vest-Afrika virket synlig nervøse. Deres fengende afrikanske rytmer får et stivpyntet publikum i salen til å løsne littegrann på snippen og klappe med. Humoristisk og med stil har de publikum i sin hule hånd.
Rett i hjertet

Craig David Foto: Scanpix
Det har også den unge, britiske r&b artisten Craig David, selv om han står helt alene på scenen, kun akkompagnert av en enkel gitar. Men han synger seg rett inn i hjertene våre. Varmt og vakkert gir han oss "World filled with love" og "What you see is what you get", og låtvalget er nok ikke tilfeldig, de passer i hvert fall svært så godt som hyllest til årets nobelprisvinner.
The Cardigans med vokalist Nina Persson i spissen gir oss "For what it's worth" og "Communication", også det flott levert. Rolig og uten fiksfakserier fremfører den svenske gruppa sine låter, og det er til tider nesten litt mystisk skjær over det hele, men veldig tiltalende.
Proff pop-country

Tim McGraw Foto: Scanpix
Amerikanske Tim McGraw er vel ikke så godt kjent for de fleste nordmenn som han er i hjemlandet, men dette er i hvert fall pop-country på sitt beste - eller verste etter noens mening. Det er tett, profft og kanskje en smule glatt for norske ører, men man kan godt forstå at den sjarmerende Tim har blitt superstjerne i hjemlandet USA. Det som kanskje gjorde mest inntrykk på publikum i salen var kanskje ikke låtene "Please remember me" og "God's child", men hans personlige hilsen til Shirin Ebadi. " Som far til tre døtre vil jeg gjerne takke årets prisvinner for det hun gjør. Slik at jeg en dag kan si til dem at "jeg var der". Og det kunne jo mange av oss publikummere si oss enige med ham i.

Angela Gheorghiu Foto: Scanpix
Smellvakre Angela Gheorghiu fra Romania er ikke noe ubeskrevet blad, hun har gjort en rekke store opera-roller både på scene og film, bl.a. La Traviata og Tosca. Hun fremfører varmt og musikalsk stykket "Muzika" og synger like strålende som hun er vakker, og omvendt.
Kurdisk-iransk sjarm
Første del av konserten avsluttes med den kurdisk-iranske gruppa Kamkars. Med forrykende blanding av kurdisk folkemusikk og klassisk persisk musikk er det ikke bare publikum fra Shirin Ebadis breddegrader som blir sjarmert, for dette er livlig, engasjert og spennende musikk også for nordmennene i salen.
Andre del åpnes med Kringkastingsorkesteret og kveldens dirigent Martin Yates. Med "Hoe-down" viser de at de er førsteklasses orkester, som kan mer enn å være bakgrunn for kveldens hovedartister. (Men det gjør de selvsagt også på førsteklasses vis, bare så det er sagt!)
Braknummer

The Chieftains Foto: Scanpix
Den irske gruppa The Chieftains må vi trygt kunne kalle en av musikkens veteraner. 42 år og 42 album har det blitt ifølge merittene, og når frontfigur Paddy Moloney og resten av gruppa setter i gang, kan ikke publikum i salen holde seg. Helt uoppfordret trampes og klappes det i takt, og begeistringen blir ikke mindre når vi får irsk step på toppen! Av hvem? Ja, vi trodde ikke våre egne øyne - hvem sier at musikere ikke kan danse?
Amerikanske Rosanne Cash slutter seg til den irske gruppa på et nummer, nemlig "Fourty Shades of Green" skrevet av hennes far, nylig avdøde Johnny Cash. Dette blir sår og ekte køntri med mye sjel, og det er tydelig at Rosanne Cash kan stå på egne ben, om hun er aldri så mye datter av en country-legende.
Sterkt av Lene

Lene Marlin Foto: Scanpix
Mange var spente på Lene Marlins gjeninntreden på verdens-scenen, men det var ikke noe å lure på. Hun virket litt forlatt og forlegen der hun satt på en krakk på den store scenen, med lukkede øyne og spe stemme. Men de som ikke røres av Lenes sang må være gjort av stein. Det er ikke mange forunt å lage klump i halsen på 6500 prominente gjester, men "Hope you're happy" blir en av kveldens absolutte høydepunkter.
Da blir det litt som å hoppe etter Wirkola for Roberto Alagna, men den fransk-italienske tenoren klarer seg fint med "O sole mio". Litt mer nerve blir det likevel når vi får høre ham i duett med Angela Gheorghiu, en søt og småflørtende fremføring av "Come Prima". Selv om paret synger bra, tror vi dessverre ikke deres opptreden vil gå inn i operahistorien.
Gnistrende Plant
Den godeste Robert Plant derimot, har allerede sin plass i musikkhistorien. Han har blitt en moden mann, men det er fortsatt en mann det gnistrer av. I hvert fall slår det gnister når han sammen med bandet Strange Sensation smeller til med låta "Morning Dew". Den gamle Led Zeppeliner flyr høyt og har både stemmekraft og intensitet, og selv om dette muligens ikke er musikk Shirin Ebadi hører på til daglig, kunne vi observere flere dresskledde menn som kanskje for noen år siden hadde plakat av Robert Plant på gutterommet. Og de likte seg garantert meget godt.
Strålende stjerner
Og programlederne? Jo, de var definitvit stjerner. Catherine Zeta-Jones stråler i sin enkle, sorte og meget elegante kjole. Michael Douglas er galant, inspirert og svært profesjonell. Ekteparet hadde også gjort et intervju med nobelprisvinneren, som ble sendt i små biter utover kvelden, i likhet med gratulasjoner fra mange amerikanske og noen andre betydeligheter. Det hører jo med, men vi kunne ikke fri oss fra å tenke at dette var like mye mytet på det amerikanske TV-publikumet, som til prisvinneren selv.

Tim McGraw, Robert Plant, Rosanne Cash, Catherine Zeta-Jones. Foto: Scanpix
Kvelden avsluttes som det seg hør og bør med "Imagine" - og det er jo flott å se alle de store stjernen stå der å synge John Lennons kjente fredssang. Det er kanskje tradisjonelt, men hva i all verden er galt med det? Ingenting, syntes vi i salen, og kunne traske hjem med fred i sjelen og ørene. Det er ikke dårlig bare det.
NRK1 sender høydepunkter fra konserten førstkommende lørdag kl 20.20.
Se også: NRK Kultur om konserten