I tareskogen
Mange steder langs Stillehavskysten vokser det svære undersjøiske skoger av gedigne taretrær. Mellom 40 meter lange tareblader myldrer det av skalldyr og skjell og snegler, og fisker i alle størrelser boltrer seg blant stenglene. Denne undervannsjungelen er sjøoterens hjem. Når de ikke ligger og dupper i vannskorpa suser de rundt under vann på leting etter noe godt.
Ete Grete!
Hvis du trodde pappaen din spiser mye til middag er det ingen ting i forhold til alt det en sjøoter klarer å stappe i seg i løpet av en dag. En otermamma trenger opptil 8 kilo mat hver dag, og det betyr at mesteparten av tiden går med til å hive innpå med skjell og reker og annet snacks.
Sjøoteren er superflink til å dykke, og kan holde pusten i flere minutter om gangen. Den suser rundt i tareskogen som en undersjøisk hauk, og plukker med seg lekre matbiter for hver eneste tur den tar. 3 - 400 dykk om dagen synes oteren er helt fint.
Vannseng og flytebarn
Men det er slett ikke bare når de spiser at sjøotrene boltrer seg ute i bølgene. De dupper nemlig rundt der ute nesten hele livet. Om natten hekter de seg fast i en taretopp og legger seg på ryggen for å sove, og når en otermamma skal føde barn gjør hun det like godt i vannet, det også.
Ungen kan verken svømme eller dykke, men heldigvis er den født med en kjempevarm pels som virker akkurat som en redningsvest. Oterbabyen flyter som en kork!
Otertrikset
I de neste seks månedene skal oterungen lære alt den må kunne for å klare seg i tareskogen. Og mamma er verdens beste læremester.
Hun viser hvordan man skal dykke og fange mat, og at man kan ligge på ryggen i vannskorpa og spise, med magen som tallerken. Til slutt lærer hun bort det lure otertrikset: hvis man legger en flat stein på magen kan man åpne all verdens harde skjell ved å banke dem mot steinen. Og skjell, det er godt det!
Storm!
I utgangspunktet er tareskogen et trygt sted for sjøoteren. Taren demper bølgene fra havet, og det er ikke så mange der inne som har oter på menyen. Men det er én ting otrene er redde for, og det er storm. Da kaster enorme bølger seg mot kysten, og river og sliter i taretrærne. Hvis otrene mister taket flyter de hjelpeløst i dønningene, og med litt uflaks blir de knust mot land i en av kjempebølgene. Før i tiden var storm den største faren i otrenes liv.
Farlige folk
Men nå har de andre problemer i tillegg: mennesker! Menneskene oppdaget nemlig hvor fin pels otrene har, og gjorde nesten hva som helst for å slå kloa i den. Millionvis av sjøotre måtte bøte med livet, og i 1911 var det nesten ingen igjen. Da ble de heldigvis fredet.
Men selv i dag er vi mennesker otrenes største trussel. Det er lett å hekte seg fast i fiskegarnene våre, og rett som det er søler vi til sjøen med olje som ødelegger pels. Det er jammen godt at mange mennesker er snille også! Nå finnes det grupper som har bestemt seg for å hjelpe otrene, og de følger nøye med på hvordan dyrene har det. Finner de sjøotre i knipe gjør de alt de kan for å ordne opp, selv om det betyr at de må leke otermamma i mange måneder! Og det er jammen bra at det er oterhjelp å få. Sjøoteren har nemlig en veldig viktig rolle i tareskogen. Les mer i Newtonartikkelen "Oops, en skikkelig otertabbe!".