NRK Meny
Normal

Vennetjenester

Montaigne snur på mange av våre vante forestillinger.
En vennetjeneste er å gi sine venner en sjanse til å være gode.
Hva skal dét bety?

«Ved bekken» av Adolphe-William Bouguereau, 1825-1905
Foto: Wikipedia

Hør: Studio Sokrates: Montaigne og Ellington del 4. 30.05.2009

'

Vennskap & bekjentskap
Montaigne synes det er nødvendig å skille mellom vennskap og bekjentskap. Han ønsker å reservere vennskapsbegrepet til helt spesielle forhold, derfor bruker han «bekjentskap» som navn på det vi vanligvis forstår som vennskap. «Bekjentskap oppstår tilfeldig», skriver han, «og gjerne for å tjene et bestemt formål. Dette medfører et visst sjelelig samkvem, men den type vennskap jeg snakker om er noe annet».

Dersom jeg forstår Montaigne riktig mener han at det vi vanligvis forstår som en vennetjeneste, - å vanne blomster for tante, å bistå naboen i å bli kvitt de gamle vinterdekkene osv, osv – dette er tilfeldige forbindelser mellom oss mennesker, forbindelser som oppstår for å tjene et bestemt formål.

'

Vennskap
Mellom virkelige venner er det annerledes. «I et slikt opphøyet forhold trenger man ikke engang ta i betraktning de tjenester og gunstbevisninger som får vanlige vennskap til å blomstre, siden det er snakk om to viljer som flyter sammen til én. (…) I virkeligheten har vennene alle ting felles: Vilje, tanker, meninger, eiendom, hustru, barn, ære og liv; Aristoteles definerte treffende forbindelsen som én sjel i to legemer.» (Montaigne: Om vennskap)

Virkelige venner demonstrerer sitt vennskap ved å la den andre få en mulighet til å vise sin storhet eller godhet. Montaigne nevner et eksempel:

'

Eudaimidas
Eudaimidas hadde to venner, Kharixenos fra Sikyon og Aretheos fra Korinth. Da Eudaimidas lå på dødsleiet satte han opp sitt testamente: «Jeg overlater omsorgen for min mor til Aretheos som skal ta vare på hennes alderdom, mens det tilfaller Kharixenos å gifte bort min datter og å gi henne så stor medgift som han kan makte»

Dette eksempelet oppfyller alle krav til et vennskap, skriver Montaigne. Aretheos tok seg av den gamle moren på en enestående måte, og Karixhenos, som selv døde like etterpå, etterlot seg fem talenter, som Aretheos delte mellom Eudaimidas datter og datteren til Karixhenos. De to bryllup ble holdt på samme dag.


Eudaimidas gjorde det mulig for vennene sine å være god – det er hemmeligheten i Montaignes «opphøyde» vennskapsbegrep.

'

Musikken
Et slikt vennskap var det kanskje mellom Duke Ellingtons arrangør og medkomponist, Billy Strayhorn og Ellington selv. Mellom Strayhorn og altsaxofonist Johnny Hodges vet vi at vennskapet var varmt. Og denne uken kan vi høre det også.. Johnny Hodges spiller Strayhorns komposisjon Isfahan på en sjeldent inderlig måte. Knut Borge presenterer også Strayhorns komposisjon The intimacy of the Blues som sluttnummer i denne ukens Studio Sokrates.
Her er plateopplysningene:

1: Isfahan (Strayhorn)
2: The intimacy of the Blues (Strayhorn)