Vellystens variabler

Friedrich Nietzsche fant en nøkkel til sjelens avlåste gemakker. Det kjennes ubehagelig fordi han pirker borti saker vi skammer oss over å tenke på:
«Er jeg god og snill mot andre– for min egen skyld?»
Enn om dét er sant?

Hetære danser for mann. ca 480 f Kr Wikipedia

Hør: Studio Sokrates: Fr. Nietzsche og Gene Ammons, del 4

Selvplaging
Nietzsche skriver om den asketiske kristne:
«Han pisker og plager seg selv med sterk forakt fordi han tenker på seg selv som hellig – han jubler når han kjenner det sviende stikket fra sine lyster og sitt begjær, han elsker sin egen forestilling om å være fortapt … og når han endelig kjenner seg selv tørste etter nye åpenbaringer, tørste etter å møte de døde, de aller helligste så er det dypest sett en sjelden variant av vellysten han lengter etter…» ( Examined Lives s 333, fritt oversatt av mig)

«Her er han på sitt mest provoserande» sier Solveig Bøe i Studio Sokrates. I Moralens genealogi ser Nietzsche på sjølfornektelse og nestekjærlighet som uttrykk for ”vilje-til-makt” som har blitt syk av det asketiske livet og av kristendommens krav om å fornekte kroppens behov.

Urkristendommen
I bibelhistorietimene på folkeskolen fortalte frøken oss at de første kristne ble kastet til løvene av romerne. Å være kristen ble straffet med døden. Senere har jeg sett at mange kristne valgte døden framfor å hykle. Det må ha vært ekstreme tilstander og det visste Nietzsche. Han regner med, forteller Solveig Bøe, at de urkristne må ha kjent sterkt hat mot sine undertrykkere.

Men så skjer det utenkelige. De som var tiltenkt rollen som løvemat kom seirende ut av konflikten. Hva skulle de gjøre med hatet sitt da? Jo, tenker Nietzsche, de vender hatet innover, mot seg selv. De begynte å hate sitt eget kroppslige begjær, sine drifter og lyster. Da kunne man kjenne glede over sin egen lidelse: Stolt av å kjenne smertene som følger av å være avholdende, utholdende, fornektende, avvisende til kroppens fossedur av begjær og lyst. Kanskje begynner lidelsen å gjøre godt?

Selvforakt
De fleste kjenner selvforakt innimellom. Det behøver ikke være så alvorlig, kanskje bare et lite stikk nå og da. Man kan jo spørre: Hvor kommer denne selvforakten fra? Hva er det som ”slår inn” – og treffer selvfølelsen vår. Det er for enkelt å si at det er to tusen år med kristen tenkning. Det må være noe annet.

Lucius Annaeus Seneca var stoiker og i virksomhet i Roma samtidig som keiser Nero de første årene etter Kristus. Han skriver brev og gir råd til en venn av seg som har dårlig karma, - selvforakten er skummel, hevder Seneca, fordi selvforakten kaster skygger i sinnet – som hindrer oss i å erkjenne vår situasjon.

Men det store spørsmålet er: Hvor kommer den fra, denne misnøyen med seg selv?

Musikken:
De av dere som bruker Spotify kan lytte til ukens musikk her: Studio Sokrates spilleliste i Spotify

1: Let it be you
2: I Remember You

Kulturstrøm

  • Victoria Beckham med motetap

    Motemerket Victoria Beckham held fram med å gå i minus, skriv BBC. Sidan 2013 har selskapet ikkje klart å tene inn utgiftene. Victoria Beckham blei kjend gjennom gruppa Spice Girls og har sidan skapt seg ein karriere som klesdesignar. Ho blei æra med utmerkinga Order of The British Empire i 2017 for sin innsats for britisk motebransje. Motemerket fekk nyleg inn ein ny investor og vil no kutte kostnadar, ifølgje BBC.

    Victoria Beckham
    Foto: Ian West / NTB Tema