Vegard kommer fra Selbu kommune, som ligger en times kjøring øst for Trondheim. Sin unge alder til tross - han har drevet lenge med musikk. Han startet på keyboard og holder i dag på med flere sjangre. Han er medlem av et rockeband, og synes det er vanskelig å avgjøre hva han liker best av klassisk musikk og rock.
Ellers er Vegard aktiv i 4H og i skyttermiljøet. Det er artig å skyte, forteller han.
- Jeg treffer skiven, men det er ganske vanskelig å treffe midt i blinken, sier Vegard.
Litt trist
Vegard spiller Alvedans, og innrømmer at han ikke har hørt så forferdelig mye annen musikk av Grieg. Han synes Alvedans er litt trist i stemningen, og har jobbet med stykket siden høsten 2006.
"Alvedans" er altså det fjerde stykket i Edvard Griegs opus 12. Sjefskonservator og leder ved Edvard Grieg Museum Troldhaugen, Monica Jangaard, forteller dette om stykket:
Som de fleste av de lyriske stykkene i opus 12 kan vi gå ut fra at Alfedans også har blitt til i startfasen av Griegs Kristianiaopphold, - et opphold som for øvrig strakte seg ti år fram i tid. Stykket har en luftig karakter, - et stemningsbilde der de dansende alfene liksom ”entrer scenen” på et blunk og forsvinner like fort som de kom.
Meldte sin ankomst
”Edvard Grieg modtager Elever i Pianofortespil ved sin Ankomst hertil medio October. Anmeldelser sker hos Hr. Musikhandler Warmuth.”
Slik lød annonsen Grieg rykket inn i Morgenbladet 26. september 1866. Han ville melde sin ankomst til hovedstaden og var forberedt på at undervisning måtte bli en viktig del av hans levebrød i årene framover.
Kritisk blikk
Griegs komponistkollega Otto Winter-Hjelm – som han senere samarbeidet med om opprettelsen av et Musikkakademi – hadde allerede publisert en artikkel i samme avis med tittelen ”Om Norsk Musikk og nogle Compositioner av Edvard Grieg”.
Winter-Hjelm beskriver Griegs tidligste verk i rosende ordelag - men ikke uten kritisk blikk. Aller mest begeistret er han for komposisjonene han mener Grieg har satt sitt eget personlige stempel på, uten påvirkning av andre. Særlig fremhever han humoreskene, opus 6.
Grieg dirigerte
Mye lå derfor vel til rette når Grieg skulle etablere seg i Kristiania. Winter-Hjelm var dirigent for ”Det Philharmoniske Selskab” og våren 1867 fikk Grieg i oppdrag å dirigere orkesteret ved tre konserter. Han sørget blant annet for å få framført Beethovens 5. symfoni og ouverturen til Mozarts "Tryllefløyten".
Høsten 1867 ble han igjen engasjert til å dirigere orkesteret, og var gjennomtenkt i sitt valg av repertoar. Han skriver i oktober 1867 til sin danske venn Gottfred Matthison-Hansen at ”Jeg er nødt til at begynde med Klassikerne, hvis jeg ikke vil forarge den musikalske Menighed”.
