Forestillingen Tango for to på Alf Prøysens kafe, er blitt et varmt og muntert gjensyn og gjenhør med den folkekjære nasjonalskaldens kjente og ukjente melodier. Og det tette ensemblet på fire, alle med gener fra Mjøsas begge sider, gjør en kjempejobb. Inger Lise Rypdal viser nye talenter i dette showet, og det gjør sannelig Viggo Sandvik også. De to andre i showet er Hans Esben Gihle med fartstid fra Oslo Gospel Choir, og Anne Kristin Aanerud, av Prøysens venner kåret til Prøysen ambassadør i 2004. Og begge to er flotte artister som i går kveld la publikum for sine føtter, sier Andreas Diesen og Rune Alstedt
Patriotisk kjærlighet for Prøysen
Fellesnevneren for alle er jo en patriotisk kjærlighet for Prøysen, og selv i nummer med en noe annerledes tolkning enn den forventede ser vi hvor stor Prøysen var. Som når Viggo Sandvik lager en gripende monolog av visen Ungkarssalme. Her vokser Viggo til å bli en stor kabaret artist. Han er også link mellom alle numrene, og eier scenen, også i små sidespill bak bardisken han står ved, når de andre har solonummer. Som når Anne Kristin Aanerud lager komisk koleratursang av Koleravise, med Viggo som mimende tilskuer.
Både Andreas og Rune mener at Inger Lise Rypdal er en sangerinne med trøkk, men i de to gripende monologene ”Handa mi” og ”Minda kleshenger” ser vi også en mildt dramatisk skuespiller. Dypt rørt sitter man i salen og ser på henne. Hun er også lekkert sensuell i både ”Tango for to” og ”Frida Tusenfryd” og sentimentalt vakker i ”Bæssmors spilledåse” Hvor også showets eneste danser Philip Olsen gjør en fin liten mime.
Showets latterbombe
Showets to store latterbomber står Hans Esben Gihle for. Hans solonummer ”Even, Even, Even” er en praktfull tolkning av en gammel og livsglad gubbe. Og særs ellevill er han som åtteårig pike som synger Prøysens Grand Prix bidrag fra 1961 ”Far cha cha” Solid overspilt, men det holder så det suser.
Anne Kristin Aanerud gjør en strålende tolkning av en av mine Prøysen favoritter ”Trassvisa hennes Tora” sier Andreas Diesen, og også en noe annerledes variant av ”Skarru væra, virru være Brummendøl”, en blanding av clogg –dans og dans band gala. Rart men morsomt. Et virkelig shownummer har også Viggo Sandviks ”Tingel tangel i natt” blitt!
Stor ros til instruktør og kapellmester
En stor ros skal både instruktør Ole Christian Øen og kapellmester Jon Lotterud ha, mener Rune Alstedt. Begge har mye på gjøre med at det hele henger sammen. Både solo numrene og ensemble – numrene fungerer, ikke alle selvfølgelig, men så mange at man blir begeistret, skjønnhetsfeil til tross.Ikke missforstå, dette er ikke en perfekt forestilling, men den er i sin uperfekthet utrolig sjarmerende, og en meget flott hyllest til Prøysen litterære gavepakke til oss nordmenn. Og når forestillingen avrundes med Dag Frølands glitrende hyllest til Prøysen i et potpurri av Prøysens største slagere da faller det meste på plass sier premiereløvene før pilen skal plasseres på blinken. 1 er dårligst og 10 er høyeste poeng.
Rune Alstedt plasserer først:
Er råsterk sjuer, som Hans Esben Gihle løfter til en åtter med sin ”Even, Even, Even”
Andreas Diesen sier seg enig, men begrunner det litt anderledes:
Min prikk over i - en er Inger Lises ”Frida Tusenfryd” Frydfull åtter!