Hopp til innhold

Vårherre på loftet

Mellom 1581 og1795 var det forbudt å holde katolske gudstjenester i Nederland. Men troende katolikker visste råd. Kunstreisen stopper i en av Amsterdams best bevarte hemmeligheter.

Kirken "Vårherre på loftet" sett ovenfra, fra "loftet" - lang, høy og smal.

Kirken 'Vårherre på loftet' sett ovenfra, fra 'loftet' - lang, høy og smal.

Foto: Nina Skurtveit / NRK

Den hemmelige kirken

Fra kirken er det flott utsikt over kanalen.

Fra kirken er det flott utsikt over kanalen.

Foto: Nina Skurtveit / NRK

Utenfra ser Oudezijds Voorburgwal 40 i Amsterdam ut som et av de mange flotte bolighusene vi finner langs Amsterdams kanaler. Også inngangen til dette uvanlige museet er liten og uanselig. Vi passerer både et privat mottagelsesrom og en dagligstue - og kan sågar titte inn i sovekammeret! Men så åpenbarer det seg et høyloftet rom, en komplett kirke! Med orgel, alter, gallerier og bilder. På bakrommet ser vi skriftestol, sakresti og rom for oppbevaring av prestestolaer og andre remedier for gudstjenester.

Prestens plass ved skriftermålet.

Prestens plass ved skriftermålet.

Foto: Nina Skurtveit / NRK

Også en privat bolig.

En rik, katolsk kjøpmann kjøpte nemlig opp også huset bak sitt eget og fikk plass både til en langstrakt kirke og familiens private gemakker - i tillegg til prestens kjøkken og bolig. Alt dette er forbundet med knirkende, smale trapper. Og vi kan vandre rundt og iaktta det hele og tenke på hvordan det var å være "forbudt" katolikk i datidens Nederland. Kunstreisen inviterer deg denne uken med på en interessant vandring i museet Ons' Lieve Heer op Solder (Our Lord in the Attic). Der får du hele historien.

Kirkerommet sett nedenfra.

Kirkerommet sett nedenfra.

Foto: Nina Skurtveit / NRK
Et av kirkens vakre bilder.

Et av kirkens vakre bilder.

Foto: Nina Skurtveit / NRK

Les om andre programmer i Amsterdam-serien. De kan fremdeles høres som podkast og i programspilleren:

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober