- Amerikansk kultur har høy status i Norge og norden for tiden, og mange av de ordene vi får inn i norsken er engelske og amerikanske, sier førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo, Erik Simensen.
Simensen forteller at status har stor betydning for hvilke ord vi velger å bruke i vårt eget språk. Han kan også fortelle at engelsk kom inn i språket vårt første gang for over 1000 år siden.
- Det kom ei bølge på 1000-tallet sammen med kristendommen. Senere kom ei bølge på 1800-tallet sammen med teknologi, skipsfart og handel. Etter andre verdenskrig kom datateknologien med tilhørende terminologi.
Ikke bare engelske ord
Men ikke bare engelsk har virket inn på det norske språk. Mellom 12- og 1500-tallet fikk vi mange ord fra neder-tysk språk.
Da vinen kom til Norge, fikk vi ordet vin, som ikke fantes i norsk språk. Det samme skjedde da sukkeret kom.
Da vinen kom til Norge kom også ordet vin. Foto: Cornelius Poppe / SCANPIX
Høytysk språk kom til oss på 15- og 1600-tallet. Der finner vi ord som oberst, gelender, munter og erfaren. På 1700-tallet lot vi oss påvirke av det franske språket.
- Det ga oss ord som bagatelle, affære, brutal, kaptein og løytnant, forteller Simensen.
Gjennomsiktige ord
Professor i nordisk språkvitenskap Ruth Vatvedt Fjeld forteller at såkalt gjennomsiktighet i ordet er et moment som gjør at låneord har større sjanse til å bli en del av det norske språket.
- Ta for eksempel ordet "homepage", eller "hjemmeside" på norsk. Det skjønner vi fordi det består av ordene hjemme og side. Men ordet "bluetooth", eller "blåtann" på norsk, forteller oss lite om at ordet har med trådløs teknologi å gjøre. At et ord er gjennomsiktig og skaper bilder vi lett forstår er veldig viktig, sier Vatvedt Fjeld.
Lengde og opprinnelse
Men ikke alle ord er gjennomsiktige, for eksempel "spam" som betyr søppelpost. At ord er korte kan veie tyngre enn gjennomsiktighet. Låneordets opprinnelse spiller også inn.
- Noen ord virker mer statusskapende fordi de kommer fra populære kulturer, for eksempel "vorspiel" og "nachtspiel", som stammer fra tysk kultur, forteller Fjeld.
Hvilke ord slår an?
Når et nytt ord kommer, er det vanskelig å vite om nettopp det ordet vil bli en del av det norske språket. Likevel er det enkelte ting som spiller inn, for eksempel statusen til de som kommer med ordet.
- Hvilke ord som slår an kommer an på hvem som foreslår det. Om en TV-kjendis bruker et ord mye vil det slå bedre an enn om en vanlig person gjør det, forteller Vatvedt Fjeld.
Innslaget ble laget av Silje Helene Meum og sendt i Norgesglasset uke 14, 2005.
Norgesglasset NRK P1