Vannets kretsløp har ikke noe startpunkt, så vi velger å starte med havet. Drivkraften bak vannets kretsløp er solen. Solen varmer opp havvannet som fordamper og blir til vanndamp i luften. Stigende luftstrømmer bringer dampen opp og inn i atmosfæren. Her blir dampen til skyer på grunn av lavere temperaturer.
Isen smelter og blir til vann igjen, men ofte etter flere uker eller måneder. Foto: NRK
Luftstrømmer flytter skyene rundt kloden, og små vann-dråper i skyene kolliderer. Vanndråpene vokser og faller fra himmelen som regn eller snø. Hvis det er snø som faller ned, kan vannet lagres i isbreer eller ved at snøen blir liggende. Her kan den bli liggende i flere uker eller måneder før den smelter og blir til vann igjen.
Mesteparten av nedbøren faller derimot tilbake i havet eller på land. En del av vannet ender opp i elver som fører det tilbake til havet. Noe av vannet ender også opp i ferskvann i innsjøer og elver.
Noe av vannet ender opp i springen din. Foto: NRK
Ikke alt vannet ender opp i elver og ferskvann. En god del av vannet kan trekke seg ned i jorden til et grunnvannsreservoar. Et grunnvannsreservoar er nesten som en stor sjø med vann som ligger under bakken. En del av dette vannet kommer opp som kilder, mens noe blir brukt av planterøtter. Vannet som plantene trekker til seg, fordamper gjennom bladene slik at det kommer ut i atmosfæren og kan legge ut på en ny rundtur. Vannet i disse grunnvannsreservoarene blir heller ikke liggende helt stille selv om vannet kan være der veldig lenge. Noe vann vil alltid renne ut og fortsette mot havet hvor det begynner på en ny runde i kretsløpet.