Mer afropop fra Vampire Weekend

Vampire Weekend fra New York fikk i 2008 en forbløffende kommersiell suksess med sin debut, som har solgt en halv million eksemplarer bare i USA. Nå følger de opp med den mye bedre «Contra», som er et positivt stykke popmusikk som også burde treffe mange.

Vampire Weekend

Vampire Weekend anno 2010 kommer til å treffe mange med sin musikk.

Foto: Francois Guillot / Scanpix/AFP

Som privilegerte universitetsstudenter fra den øvre middelklassen, provoserte Vampire Weekend mange synsere i rock-undergrunnen med sin lystige og jyplingaktige kalkulerte, smarte debut.

Denne kritikken var nok sår for dem, men tydeligvis også skjerpende. For på oppfølgeren Contra er Vampire Weekend på et helt annet nivå, med en helt annen selvsikkerhet. Her er musikken deres mindre anmassende og samtidig mer avansert og bedre gjennomført på alle måter.

Afropop fra NYC

Vampire Weekend var blant de første i sin generasjon med vestlige såkalte indierockere som mikset afropop og karibiske elementer inn i musikken. Nå er det blitt en trend, og på Contra er Vampire Weekend blitt enda mer internasjonale i sin tilnærming.

Ezra Koenig

Vokalist Ezra Koenig

Foto: Benoit Tessier / Scanpix/Reuters

Selv om stilprangene er mange og lange, har bandet bare styrket sitt særpreg. Contra fremstår som en sjarmerende og søtt spraglete helhet.

Denne gangen har Vampire Weekend virkelig lekt seg i det lille studioet sitt i New York. Lag på lag med vokalharmonier, strykere og gøyal global sjangerhopping med herlige rytmiske brekk fra både spilte og programmerte trommer, gjør Contra til en svært fengende og umiddelbar popplate som tåler gjentatt lytting.

Graceland

Paul Simons Afrika-plate Graceland fra 1986 er en sammenligning som Vampire Weekend er kraftig lei av å høre om. Men flere spor her på Contra viser at den er helt på sin plass fremdeles.

For det er ikke bare de internasjonale rytmene, melodilinjene og instrumenter som minner om Simon, men også vokalstilen til tider og den gjennomgående milde og ikke-konfronterende tonen som preger soundet til Vampire Weekend.

Og når de gir ekstra gass i den strålende energibomben Cousins, er timingen helt riktig og platen får et nødvendig løft litt over halvveis.

Vampire Weekend kommer her med en mild liten lykkepille nå i vintermørket. Trenger du en positiv og velrettet innsprøytning av mildt eggende rytmer og melodier som skinner av sol, er Contra vel verdt et forsøk.

Vampire Weekend

Vampire Weekend solgte en halv millon eksemplarer av sin debutplate i USA i 2008.

Kulturstrøm

  • Melder seg ut av organisasjon

    To av medlemmane i Hollywood Foreign Press Association, HFPA, som blant anna deler ut Golden Globe, melder seg ut av organisasjonen.

    Dei omtaler organisasjonen som giftig, og seier dei vil starte ein konkurrerande organisasjon, skriv The Hollywood Reporter.

    HFPA har fått massiv kritikk, blant anna for å ha lite mangfald i medlemsmassen og for å ha økonomiske bindingar med enkelte av dei som blir nominerte til prisen.

  • Fikk hakeslepp av eget gitarspill

    Lillebjørn Nilsen er plateaktuell med «Live in Telemark», som er et opptak fra en konsert han gjorde sammen med den irske visesangeren Andy Irvine under Telemarkfestivalen i 1994.

    I Kulturstripa torsdag snakket han og programleder Mona B. Riise sammen om innspillingen og hvordan han jobber som musiker.

    En av låtene på plata er en versjon av Lillebjørn-klassikeren «Alexander Kiellands plass», hvor han spiller den alene med akustisk gitar.

    – Jeg fikk helt hakeslepp da jeg hørte det opptaket av «Alexander Kiellands plass». Fordi dette var min opprinnelige drøm: Å bare høre den med min sangstemme og – da må jeg skryte litt – mitt eminente gitarspill, sier han i intervjuet.

    70-åringen kan også koste på seg litt selvskryt for å ha inspirert utallige gitarister med «Lillebjørns gitarbok», utgitt i 1973.

    Lillebjørn Nilsen og Mona B. Riise