Det hele startet relativt høflig og hyggelig, uten de store sprellene. Og fortsatte egentlig også slik. Musikken til Vega er ikke akkurat egnet for "stagediving". Men var perfekt for den vakre Sommer-ettermiddagen i "badet".
Det er mange forskjellige kriterier for suksess når man skal vurdere en konsert. En av dem er at artisten ser ut som, og oppfører seg, som han/hun mener det som blir framført.
Vellykket lyd
Det skal også lite til for at musikken som Vega representerer faller gjennom i et sammenheng som dette, med godt over 6.000 mennesker i "salen". Hennes musikk kler uten tvil best en liten og intim scene. Men jeg tror at hun maktet å få folk til å glemme slike aspekter og heller konsentrere seg om det hun formidlet, i hvert fall akkurat denne søndagen.
Denne konserten var også en av de mest vellykkede hva gjaldt lyden. Mens enkelte andre konserter til dels har druknet i for mye bass, ble dette en mer vakker affære sånn sett.
For folk som kjenner Suzanne Vega er det antagelig nesten unødvendig å nevne at hennes stemme og gitarspill er briljant. Sammen med sine musikere ble det meget vakkert.
Vakkert og behagelig
Det som er med denne, og for så vidt alle andre typer populærmusikk, er faren for monotoni. Men Vega klarer å opprettholde en dynamikk som gjør konserten behagelig. Hun varierer mellom låter med og uten band.
Alt i alt gjennomførte Suzanne Vega en vakker, behagelig og gjennomført god konsert som toppet seg mot slutten med allsang og trampeklapp. Men det blir litt trekk for en litt for tam start.
Tekst: Jørn Gjersøe. Foto: Per Ole Hagen.