Se bildene av EVOen her!
Da vi først startet Autofil Tuning var tanken at Autofilredaksjonen skulle velge ut en bil fra hvert sted og så skulle bilmiljøet selv få velge ut en ved hjelp av et såkalt ”wildcard”. Men vi skjønte raskt at dette kunne by på problemer innad i bilmiljøene og endret praksis fra og med Halden-møtet.
Men i Drammen valgte vi ut kun en bil. Og nå har vi trukket tilbake wilcardet og selv plukket ut den åttende og siste bilen: en 1998-modell Mitsubishi Lancer Evolution V RS.
Bilen kjøpte eieren Geir W. Andresen i august, ferdig tunet og klar til kjøring.
Eneste i Norge
- Dette er den eneste bilen av sitt slag med hvite skilter i Norge. Og det er den eneste bilen jeg har, så jeg kjører den til og fra jobb og alle andre steder jeg skal.
RSen er bygd som en kjapp gateracer og er til forskjell fra ”familieversjonen” GSR letta for alt unødvendig utstyr. Dermed er den da også om lag 100 kilo lettere.
- Ja, her inne i bilen er det kun varmeapparat, varmetråder i bakgruta og manuell sveiv. Ingenting overflødig, forklarer Andresen.
Men selv om bilen er relativt lett, er den ikke noe fartsvidunder. Speedometeret sier nemlig stopp på 250 km/t. Men snakker vi akselerasjon, snakker vi andre boller.
0-100 på fire sekunder
- Orginalt var akselerasjonstida fra 0-100 på 4,8 sekunder, men nå er den fire, forteller Andresen.
Han har testet bilen på bremsebenk og fant da ut at bilen yter omtrent 300 hestekrefter på hjulene. EVO-eieren tipper at motoren gir et sted mellom 360 og 380 hk.
Selv om Drammenseren nå er i besittelse av en grom bil, har det ikke alltid vært sånn. Som han sier selv har han opp i gjennom årene vært i besittelse av en del ”drittbiler”. Vi kan nevne en Toyota Tersell (ikke stasjonsvogn), en 83-modell BMW 323 (så fin ut, men mye galt med den), en 89-modell Volvo 360 GL og en Opel Vectra 96-modell.
Den eneste bilen han skryter av ved siden av EVOen den aller første han eide.
Angrer på salg
- Det var en 74-modell Ford Escort MK1 bygd om til en RS 2000. Jeg hater at jeg solgte den. Det finnes jo knapt noen av den nå.
Men gjennom alle årene han kjørte rundt i disse bilene var det en bil han drømte om å eie. En EVO.
- Ja, helt siden jeg første gang så en sølvgrå Evolution på Lyngås for mange år siden var jeg solgt. Problemet var penger. Så det er først nå jeg har fått råd til denne drømmen.
Om sine sjanser i finalen på Autofil Tuning er han usikker. Han mener det er så stor spredning i bilene som er plukket ut, at det skal godt gjøres å ha en bil som gjør det bra på alt.
- Ikke uten sjanser
- Jeg har nok ikke sjanse på den engelske mila mot bilene med 1.000 og 1.700 hestekrefter. Men på bremsetest og kjeglekjøring skal det gå atskillig bedre. Og så ser jo bilen bra ut, så jeg burde score litt på det også, mener han.
Om sine ferdigheter som sjåfør sier han følgende:
- Jeg trenger nok å bli litt kjent med bilen. Jeg har drevet litt med motorsport tidligere, men da på gocartnivå. Så når det blir bart ute, skal jeg øve meg på bane – det trenger jeg.