NRK Meny
Normal

Vær så god, mister DJ

Balkanbølgen gir seg ikke. Aldri i livet! Nå gjør Kočani Orkestar comeback.

Kočani Orkestar

Kočani Orkestar i aksjon.

Foto: Wikipedia Commons

Kočani Orkestars nye album The Ravished Bride

Kočani Orkestars nye album The Ravished Bride

Foto: Albumcover
Kočani Orkestar

Kočani Orkestars fulle besetning.

Foto: Promo

De var der fra dag én. Da Balkanbølgen var en liten krusning, for femten år siden, var makedonske Kočani Orkestar et av de første orkestrene verden fikk høre. Nå har balkanbølgen blitt en tsunami, og Kocaniene er tilbake!

En legendarisk aften

Det var en tidlig oktoberkveld i Marseille. Året var 1997, og på musikkmessa WOMEX skulle det for meg totalt ukjente Kočani Orkestar fra Makedonia spille. Opp på scenen en 12-13 mann som mest av alt så ut som om de var plukket opp i havnekvarteret i byen vi befant oss i, Marseille, altså, og de overfalt oss med blåsere, perkusjon og lite annet.

Ledet an av den fantastiske trompeteren Naat Veliov, blåste de en fullsatt og fullstendig overrumplet forsamling av journalister og bransjefolk ut av våre gode skinn.

Fem timer senere spilte Kočani Orkestar fortsatt. De hadde for lengst gjort ferdig den offisielle konserten, og vandret nå spillende rundt i den sørfranske natta, med en stadig voksende hale av ferske fans i hælene. En uforglemmelig aften. Mye har skjedd siden da, men nå er de i alle fall tilbake.

Tyrkisk i maskinen

Kočani Orkestar er utvilsomt et av de klassiske balkanbandene. Deres oppsats av perkusjon og blåserekke skapte skole, og utgjør definisjonen på den balkanbrass som i dag er ryggmargen til klubbkonsepter verden over. Men tiden som har gått siden deres legendariske opptreden i Marseille har vært lang og kronglete.

Flere av de sentrale musikerne har forsvunnet, særlig savnes bandleder og trompetist av Guds nåde, Naat Veliov. Når Kočani Orkestar nå returnerer, er det altså med ny besetning og ikke minst med nytt repertoar. Tubaene driver fremdeles rytmen fremover, men de åtte blåserne i rekka er mer av et kollektiv enn Naat Veliovs trompeteksesser fra den gang, og låtene lener seg i sterkere grad østover enn før. Jeg synes å høre en tung tyrkisk innflytelse i maskinen.

Feier gulvet

Det er kanskje ikke riktig å kalle dette et comeback, siden de aldri har vært helt borte. Men Kočani Orkestar har regruppert og langt på veg gjenoppstått som noe annet enn de var da de for ti års iden satte standard for balkanbrass. Arrangementene er strøkne, brasskollektivet mer slicke og samspilte enn noen gang, og gitaristen Paolo Fresú fra Balkan Beat Box tilfører en anelse oppdatering av lydbildet, uten å bryte for sterkt inn i et velprøvd format.

Den store nyskapningen er imidlertid de episke kjærlighetssangene, som bæres inn i solnedgangen av den patosfylte vokalen til Ajnur Azizov. Kočani Orkestar blir kanskje aldri helt det praktfullt fyllesjuke orkester de engang var, men de feier fremdeles gulvet med wannabees som Gogol Bordello og før nevnte Balkan Beat Box hvilken dag som helst.

Vær så god, mister DJ, her er nytt materiale å leke seg med.