Utstillingen ”Dear Cockettes” på Unge kunstneres samfund (UKS) er en tributt til en gruppe hippier og homser i San Francisco som omkring 1970 ble viden kjent for sine grenseoverskridende forestillinger.
Som del av 1960-årenes blomstrende motkultur var de gjennomsyret av anarkistiske holdninger - en gjeng skjeggete menn på LSD-trip i fantastiske og karnevaleske kvinneklær.
Gender fuck
I sin teatralitet overskrider The Cockettes de alle stereotype kjønnsroller, av noen beskrevet som ”gender fuck”, og var del av datidens seksuelle frigjøring og kamp for aksept av homoseksualitet. Deres første performance fant sted i et kinolokale nyttårsaften 1969 hvor de gjorde en broadway-aktig can-can dans til Rolling Stones’ ”Honky Tonk Woman”.
Etter det fulgte det løsslopne og delvis improviserte ”musikaler” med titler som ”Gone with the showboat to Oaklahoma”, ”Tropical Heatwave / Hot Vodoo” eller ”Pearls over Shanghai”. Filmskuespilleren Divine opptrådte også med dem. The Cockettes eksisterte bare i tre intense år fra 1969-72, og mange av medlemmene døde senere av AIDS.
Inspirasjonskilder
En rekke kunstnere i samtiden var opptatt av dem, som Andy Warhol og hans miljø, John Waters, Salvador Dali, Truman Capote; eller i våre dager, musikere som Antony and the Johnsons og Sonic Youth. Noen hevder at The Cockettes også var noe av inspirasjonen bak 1970-årenes glam og glitter rock hos artister som David Bowie, Elton John og The New York Dolls.
Fascinert av denne historien har de unge kunstnerne Anders Nordby og Ida Ekblad reist til San Francisco og oppsøkt tidligere medlemmer av gruppen. De har gjennom dette klart å samle sammen et doumentasjonsmateriale med filmer, fotografier, plakater og diverse memorabilia.
Utstillingen er sånn sett en kulturhistorisk dokumentasjon av en særegen gruppe outsidere og den subkultur de springer ut av. På åpningskvelden var også et tidligere medlem av gruppen, Rumi Missabu, tilstede. Han gjorde et skjørt sangnummer i drag og levendegjorde dermed denne snart førti år gamle historien. Også yngre kunstnere deltok med performance på åpningen. Utstillingen rommer dessuten verk av nålevende kunstnere som i likhet med Ekblad og Nordby ønsker å feire the Cocketts.
Subkultur og avantagarde
Feiringen av et fenomen som the Cocketts på UKS er symptomatisk for den interesse man finner hos mange unge kunstnere i dag for grenseoverskridende subkulturer og for 1960-årene. Nettopp det ekstravagante og anarkistiske i datidens strømninger synes å bekrefte kunstverdenens idé om avantgardisme.
Den entusiastiske fascinasjon for The Cockettes som kultfenomen, i skjæringspunktet mellom populærkultur, undergrunn og avantgarde, kan imidlertid bli noe endimensjonal. Selv om dette materialet er interessant, mangler utstillingen den tvisynte og kritiske distansen som kunne fått frem et mer sammensatt og problematisert bilde.
