Hør saken:
Kvinner som var gift med utro menn, kunne takke seg selv, mens dersom en kvinne var forelsket i en annen, var det arvesynden som var ute og gikk.
Erkekonservativ samlivsspaltist
Historiker Sanna Saaromma ved Høgskolen i Lillehammer, har studert spalten gjennom femti-, seksti- og syttitallet, og funnet at Beate sannsynligvis var enda mer konservativ enn sin egen tidsånd.
På femtitallet fikk en ung kvinne som hadde en utro forlovede, følgende svar:
«Han ble så trett av sin nervøse, ømhetstiggende forlovede at han har begynt å brevveksle med en annen for i det minste å kunne ha litt moro sammen med en pike. De må nok ta skylden for dette og ikke legge den på ham»
Arvesynden
Mens en atten år gammel gift kvinne, som var forelsket i en annen mann, fikk derimot dette rådet:
«Det er nok den velkjente, gamle arvesynden, som er ute og går, ens eget medfødte begjær som kaller seg kjærlighet for det lyder jo så meget mer romantisk og renhårig.»
Saaromma bekrefter at det var store forskjeller på hvordan Beate så på menn og kvinner.
- På femtitallet gjør Beate en veldig stor forskjell mellom menn og kvinner. Med utroskap forteller Beate at dette er en naturlig del av menns seksualitet, og at kvinner må ta ansvar for at mannen ikke er utro.
Men forskeren mener ikke at dette gir et fullstendig bilde av femtitallets kjønnsideal.
- Jeg vil påstå at Beate er enda mer konservativ enn datidens kjønnssystem, sier Saaromma.
Sitter genseren for stramt?
Og Beate tok med seg den konservative holdningen inn på sekstitallet.
En ung kvinne som skrev at hun var fortvilet fordi hun hadde et dårlig rykte, kunne tydeligvis takke seg selv:
«Er det noe med måten du smiler på som virker innlatende? Sitter skjørtet eller genseren litt for stramt? Eller bruker du for mye leppestift? Eller kanskje det er måten du snakker på? Hvis du forteller litt tvetydige historier, kan du lett bli misforstått. Det kan være en rekke tilsynelatende betydningsløse bagateller som gjør at du har fått et dårlig rykte.»
- Det er alltid jenters ansvar å skolere mannen i Beates spalter. Og på sekstitallet var Beate en reaksjonær samfunnskraft i enda større grad enn på sekstitallet. Til tross for store samfunnsendringer, gir Beate de samme rådene i 68 som i 57, sier Saaromma.
Likestilling til slutt
Men på syttitallet kommer det en endring i Beates svar til fortvilte piker. Menn som er utro menn er ikke styrt av naturlige drifter, de er derimot umodne. Beate har en oppfatning om at kvinner og menn bør være mer likestilt i et forhold, og hun oppfordrer kvinner til å stille krav. En som er fortvilet over mannens pengebruk, får følgende svar:
«Løsningen på problemet er at du overtar rollen som finansminister hjemme. Selv om mannen din synes det er unødvendig å sette opp et budsjett, så ikke gi deg på det.»
- Dette har en tydelig sammenheng med syttitallets kvinnekamp og feminisme. Her er Beate i takt med samfunnet, sier forsker Sanna Sarromaa om spalten til Beate på syttitallet.
