Hopp til innhold

Utøya-overlever smir jernrose: – En fin måte å få utløp for følelsene

Et kunstverk med nesten 1.000 jernroser skal stilles ut utenfor Oslo Domkirke, for å minnes de avdøde etter 22. juli-terroren. Utøya-overlever Erik Kursetgjerde har laget en av dem.

Erik Kursetgjerde

OVERLEVER: Erik Kursetgjerde var på Utøya da skytemassakren fant sted 22. juli 2011, og har vært der hver 22. juli siden. Nå hedrer han de mange venner og bekjente som døde ved å smi en jernrose.

Foto: Terje Haugnes / NRK

– Det er jo et veldig unikt prosjekt. Og det blir stort og spesielt å få lage mitt lille bidrag.

Erik Kursetgjerde er hos smed Tobias Malm i Bærums Verk med en helt spesiell misjon. Utøya-overleveren vil lage sin egen jernrose, og bidra til et kunstverk som skal minne oss om 22. juli-tragedien for all framtid.

– Dette er et prosjekt som vekker internasjonal interesse, og det handler aller mest om det menneskelige. Overlevende og etterlatte og andre berørte får muligheten til å smi seg en rose for all framtid, og minnes de man mistet.

Kursetgjerde var i pumpehuset på Utøya da massakren skjedde 22. juli 2011, og flere av hans venner ble henrettet rette foran øynene hans.

Hver 22. juli siden har han vært tilbake på Utøya, og det gjør like stort inntrykk på ham hver gang.

Etter åtte år er nå jernrose-prosjektet ferdig.

Etter åtte år er nå jernrose-prosjektet ferdig.

Rosehavet inspirerte

Det var rosehavet utenfor Oslo Domkirke i dagene etter 22. juli 2011 som var inspirasjonskilden til Jernrose-prosjektet. Og nettopp der skal det ferdige kunstverket stå permanent fra slutten av september.

– Jeg kjente på denne håpløsheten. Hva kan jeg bidra med? Jeg ble inspirert av rosehavet, men også norske politikere som våget å ta steget mot mer åpenhet, sier initiativtaker Tobbe Malm.

Han forteller at det har vært mange emosjonelle reaksjoner mens pårørende og etterlatte har vært i verkstedet hans, for å smi roser til minne om sine kjære.

Og rosene kommer ikke bare fra Norge. Smeder fra Australia, Japan og alle verdens hjørner har kommet til Norge med roser for å vise sin støtte. De første rosene kom allerede i oktober 2011, men det er altså nå åtte år senere at kunstverket blir ferdig og skal vises fram.

Tobias Malm

INITIATIVTAKER: Tobbe Malm kjente på et behov for å bidra etter 22. juli-tragedien. Han inviterte smeder fra hele verden til å lage og sende roser til Norge. Nå er rosene nesten 1.000 i tallet.

Foto: Knut-Øyvind Hagen / NRK

Terapi for de etterlatte

Lederen for støttegruppa etter 22. juli, Lisbeth Kristine Røyneland, sier at det å lage en jernrose for mange har fungert som terapi.

Lisbeth Kristine Røyneland

RØRT: Lisbeth Kristine Røyneland blir beveget hver gang hun ser alle jernrosene som har blitt laget av pårørende og sympatisører over hele verden. Hun mistet selv datteren Synne i Utøya-massakren.

Foto: Knut-Øyvind Hagen / NRK

– Jeg får en klump i halsen hver gang jeg ser alle disse vakre rosene. De er smidd ut av alt mulig, fra geværskifter til roser med farge på. Alle er unike, og alle kommer fra noen som bryr seg. Og det er så viktig og verdifullt.

Etter prøving og feiling, og med kyndig hjelp fra smeden, er Erik Kursetgjerde ferdig med å smi sin rose. Og han er glad for at han nå har fått satt sitt lille preg på jernrosehavet.

– Det var veldig spennende å få gjøre dette. Og ikke minst var det en fin måte å få utløp for følelsene mine på.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober