Uenige med forskningsministeren

Regjeringen mener at norske universiteter bryter loven dersom de iverksetter en boikott. Men nylig sa rektoren på Universitetet i Bergen at han ikke vil utelukke en akademisk boikott av Israel.

– Man kan ikke prinsipielt gå imot enhver type boikott, sier Sigmund Grønmo, rektor ved Universitetet i Bergen (UiB).

Denne uken blåste han nytt liv i debatten rundt akademisk boikott under en diskusjon i regi av Studentersamfunnet i Bergen. Selv om det ikke er aktuelt med en boikott av Israel nå, vil ikke Grønmo utelukke å ta i bruk et slikt virkemiddel.

Boikott av Sør-Afrika

– Akademisk boikott innebærer at man enten nedlegger forbud mot eller bestemmer seg for ikke å ha faglig eller annet samarbeid med akademiske miljøer ved andre institusjoner eller i andre land, presiserer Grønmo og trekker fram Sør-Afrika som et eksempel.

– Jeg er for eksempel tilhenger av den akademiske boikotten som hele Norge gjennomførte sammen med andre land av apartheidregimet i Sør-Afrika.

Debatten om akademisk boikott blusser opp i Norge med jevne mellomrom. I høst oppfordret 34 ansatte ved NTNU i Trondheim til Israel-boikott . Da rykket statsråd Tora Aasland ut og sa at akademisk boikott av Israel er i strid med loven og noe hun tar avstand fra .

Men rektor i Bergen, Sigmund Grønmo, er uenig med forsknings- og høyere utdanningsministeren.

– De akademiske institusjonene, altså universitetene i Norge, har institusjonell autonomi og kan ikke uten videre instrueres av statsråden i slike spørsmål.

Flertall for diskusjon

Et flertall av universitetsrektorene støtter Grønmo i at man ikke kan avvise en boikott helt uten videre. Ved universitetene i Stavanger, Ås og i Tromsø er de åpne for å ta diskusjonen. Det er også rektor ved universitetet i Agder, Torunn Lauvdal.

– Jeg tror at jeg vil si som noen av mine kollegaer gjør, i noen graverende situasjoner må vi diskutere hva vi gjør.

Diskusjonen ved NTNU i høst endte til slutt med at styret sa nei til boikott av Israel . Det samme standpunktet har rektor ved Universitet i Oslo (UiO) hatt lenge.

– Det er fordi vi tror at vitenskapelige nettverk kan ha stor betydning ikke minst i konfliktsituasjoner og når det er behov for å påvirke politikken i et annet land. Vi ønsker altså å se en utvikling hvor vitenskapelige nettverk kan brukes positivt inn i politiske sammenhenger og da gir det ikke særlig mening å kutte over internasjonale forskningssamarbeid, sier rektor ved UiO, Ole Petter Ottersen.