Et landskap som bergtar og overrasker
I cockpit, med god utsikt. Foto Andreas Toft.
Andreas fikk sitte i cockpit inn over Svalbard, og utsikten derfra er helt utrolig. Her er det ingen ting som stenger for utsynet over det fantastiske landskapet oppe mot polen. Her kan man, enda bedre enn inne i selve flykabinen, få utsikt over et landskap som ikke likner noe av det vi er vant til å se nede på fastlandet, badet i et lys man heller ikke er vant med uansett når på året du besøker denne utposten i Norge.
Spektakulære fjellformasjoner med dalene som skjærer innover i landskapet, fjellformasjoner som forandres etter hvert som man legger øylandet bak seg og flyr innover. Spitsbergen er et betegnende navn for det en møter, men så flater fjellene mer ut, og av den kisteformen mange av dem har, er det helt naturlig at et av ”byfjellene” i Longyearbyen har fått navnet Sarkofagen.
Dersom det ikke er mørkt, er det ikke rart at man blir målløs når man flyr inn over Svalbard for første gang. Mange venter et arktisk uttrykk mer i tråd med de ideer man har om Nordpolen, og man kan også overraskes over hvor lite snø og is det faktisk er mange steder. En turist som besøkte Svalbard for første gang utbrøt fem minutter før flyet landet at ”vi må tilbake hit”. Hun hadde allerede før de nådde bakken forstått at de hadde for få dager å oppleve Svalbard på.
Fangstmannshotell og innefrosset skute
Basecamp Spitsbergens kontorer og fangstmannshotell. Foto Andreas Toft.
Andreas har innkvartert seg og er klar sin første dag, og det står sledetur med hunder på programmet. Dagen startet med at vinduet hadde snødd igjen, og det blåste sterk vind utenfor. Dårlig vær er ingen spøk i slike forhold, men heldigvis skifter det fort, så når Andreas har fått på seg varmedressen og er klar for å ta ut, er været også betraktelig bedre.
Basecamp Spitsbergen tilbyr ved siden av fangstmannshotellet i Longyearbyen, ulike aktiviteter og turer på Svalbard. En populær tur går til en skute som ligger innefrosset i isen, som har lugarer beregnet på turister som vil bo der og bruke skuta som utgangspunkt for turer videre ut i området omkring båten. Men på grunn av en for mild januar, hadde ikke isen kommet enda, og Andreas og de andre som hadde planlagt dette, måtte finne alternative aktiviteter for oppholdet på Svalbard denne gangen.
Tur med eget hundespann
Derfor ble det kjøring med hundespann. Basecamp Spitsbergen har en stor hundegård i Bolterdalen, et kvarters kjøring fra Longyearbyen. Der fikk de tildelt egne hunder som de skulle ut å kjøre med.
Andreas har samlet hundene. Foto Andreas Toft.
I stillhet, og i pakt med naturen, kan man suse innover det flotte og mektige landskapet, akkurat som de gamle pionerene gjorde det. Men før man kommer så langt er det mye som skal gjøres. Hundene er ivrige etter å komme av gårde, og disse sterke og litt villstyrige huskyene virker kanskje litt skremmende på noen.
Men man må selv finne hundene sine og få samlet dem foran sleden. Man skal ha 6 stykker foran sleden. Dette virker kanskje litt vanskelig for den som aldri har gjort dette før, men her får man god veiledning fra turarrangørene. Noen tenker kanskje også at dette er noe for trente ungdommer, men det stemmer heller ikke. De to ekteparene som kjørte hundespann sammen med Andreas denne dagen, var alle mellom 60 og 70 år.
Klar, ferdig, kjør!
Så er alle klare og står å venter på at guiden skal dra av gårde i front for følget. Det er viktig å holde sammen, for den barske naturen skal man ikke spøke med, og alle som er med på turen har fått streng beskjed om at dersom man kommer bort fra de andre, skal man stoppe på stedet og vente på å bli hentet av guiden.
På tur inn i et spennende, annerledes og eksotisk landskap.
Men lett vind, og litt snø i lufta bærer det av gårde. Det går i et bedagelig tempo innover en elvedal. Alt er hvitt, mens snøen har blåst av på toppene og viser fram det som ligger under.
Lyset kan nesten ikke formidles, bare oppleves.
Naturopplevelsen er uventet sterk, og helt utrolig. Man er midt i elementene som man bare har lest om, eller forbinder med barske fangstfolk og eventyrere som har gjort det til en livsstil å trosse elementene.
Det er lett å se hvordan isen har formet landskapet, fargene trer fram på en helt spesiell måte med det lyset som bare finnes på Svalbard. Man tenker at lyset kan være flott å se mange steder, men man må være midt i det, for å skjønne den fasinasjonen for lyset som alle snakker om etter å ha besøkt Svalbard.
En pause, før styggværet
Det blåser opp, og sikten begynner å forsvinne. Foto Andreas Toft.
I pausene får man muligheten til å snakke med de andre turdeltakerne om det man har sett så langt. Mange inntrykk deles og fordøyes, og alle vi fortelle sin versjon. På Svalbard er man selvsagt ekstra oppmerksom på at det kan være isbjørn å se, men ingen av de store dyra har vært å se så langt. Andreas har sett seg en del over skuldera, siden han kjører bakerst og ikke har gevær på sleden.
Etter pausen bærer det videre, og nå kommer styggværet. Som sagt skifter det fort på Svalbard, og nå kan det være små øyeblikk der man ikke kan skimte sleden foran seg. Da kommer tankene om hvor umulig det ville være for en uerfaren turist å klare seg, dersom man ble alene her ute i snøen. Godt da, at guiden i front ikke ser ut til å ta notis av været.
Tilbake til utgangspunktet
Godt å være i hus etter turen. Foto Andreas Toft.
Turen er over, og følget er tilbake i fangstmannshytta ved hundegården. Her smaker en kaffekopp og en kjeks deilig, etter timene ute med hunder, natur, styggvær, og masse frisk luft.
Denne turen er kanskje en lettvariant, og lagt opp slik at alle kan klare den. Men Basecamp Svalbard har mange turer, beregnet på dem som tåler flere strabaser og mer villmark enn gjennomsnittet.
I neste utgave av Ryk og reis er det tur på snøscooter, ut til kysten og opp på en isbre. Her blir det også grottebesøk inne i breen.
Vil du høre denne reportasjen fra Ryk og reis søndag 26. februar, er det bare å klikke seg inn på NRK’s nettradio.
Klikk her for å besøke nettsidene til Basecamp Spitsbergen.
Ryk og reis – NRK P1 – søndager kl. 12.03.
Flere bilder fra turen:
Utsikt fra stranda nedenfor Longyearbyen. Foto Andreas Toft.
Utenfor Fangstmannshotellet. Foto Andreas Toft.
Fra hundegården i Bolterdalen. Legg merke til den gamle kullgruva som ligger på toppen av fjellet i bakgrunnen. Foto Andreas Toft.
Andreas - godt kledt for turen. Foto Andreas Toft.
Hundene er klare, og ivrige etter å legge ivei. Foto Andreas Toft.
Man fasineres av landskapet i det blå lyset. Foto Andreas Toft.
Mer slående Svalbard-natur. Foto Andreas Toft.
Det begynner å blåse opp, og lanskapet blir utydelig. Foto Andreas Toft.
Så forsvinner landskapet enda mer, når vinden øker. Foto Andreas Toft.
...men når været roer seg og lyset kommer til bake, finnes det ikke maken!