Ordningen det er snakk om er den såkalte insentivordningen vi har for film i Norge.
Den fungerer slik at den norske stat dekker 25 prosent av utgiftene som utenlandske filmproduksjoner har hatt i Norge. Dette er en ordning vi har hatt de siste seks årene.
Et eksempel er den nye James Bond-filmen «No time to die», hvor Norge har dekket en fjerdedel av utgiftene de hadde under innspillingen i Norge.
I år skal vi bruke 100 millioner kroner på dette.
Vanskelig å si om Norge går i pluss
Målet med denne ordningen er ikke bare at store filmselskaper skal legge igjen penger i Norge. I tillegg skal den blant annet skape flere arbeidsplasser, øke kompetanse i filmbransjen og skape blest om landet vårt som turistnasjon.
– Vi fant ut at ordningen stort sett fungerer etter hensikten, sier Ove Skaug Halsos i Oslo Economics.
De har fått i oppdrag av Norsk filminstitutt å finne ut om ordningen fungerer som den skal.
Rapporten deres viser at det er usikkert om Norge går i pluss.
– Vi har ikke detaljert informasjon om hvor disse pengene legges igjen og hvor mye skatteinntekter som genereres av den omsetningen, sier han.
– Dette vil Norge tjene på
Selv om det er usikkert om Norge faktisk tjener på denne ordningen ønsker Arbeiderpartiet å utvide den.
De ønsker å endre ordningen slik at det ikke skal være en maks sum, men at alle som søker og som oppfyller kravene, skal få tilbake en fjerdedel av summen.
– Dette vil Norge tjene på, sier kulturpolitisk talsperson i partiet, Anette Trettebergstuen.
Hun mener erfaringer fra andre land med automatiske ordninger viser at de tiltrekker seg enda flere store produksjoner og at dette skaper arbeidsplasser.
– Vi har sett de siste årene at det er en eller to filmer som stikker av med hele potten. Det gjør at de store viktige filmproduksjonene ser forbi Norge og gidder ikke ta sjansen på å søke, sier hun og legger til:
– Da ender de opp på Island eller i Øst-Europa hvor de har bedre automatiske ordninger, som betyr at alle som søker og fyller kriteriene får støtte.