Hopp til innhold

Usikkert hvor mye Norge tjener på filmstøtte til utenlandske prosjekter – Ap vil utvide den

En rapport viser at det er usikkert hvor mye Norge får igjen på filmstøtteordningen vi har for utenlandsk filmproduksjon. Likevel ønsker Arbeiderpartiet å utvide den.

 James Bond (Daniel Craig) jakter et farlig virus i «James Bond: No Time to Die».

Den nye James Bond-filmen fikk dekket en fjerdedel av utgiftene under innspill i Norge.

Foto: Nicole Dove / SF Studios

Ordningen det er snakk om er den såkalte insentivordningen vi har for film i Norge.

Den fungerer slik at den norske stat dekker 25 prosent av utgiftene som utenlandske filmproduksjoner har hatt i Norge. Dette er en ordning vi har hatt de siste seks årene.

Et eksempel er den nye James Bond-filmen «No time to die», hvor Norge har dekket en fjerdedel av utgiftene de hadde under innspillingen i Norge.

I år skal vi bruke 100 millioner kroner på dette.

Daniel Craig - James Bond

Flere arbeidsplasser og blest om Norge som turistdestinasjon er noen av målene med insentivordningen for utenlandsk filmproduksjon i Norge.

Foto: Filmweb / Walt Disney

Vanskelig å si om Norge går i pluss

Målet med denne ordningen er ikke bare at store filmselskaper skal legge igjen penger i Norge. I tillegg skal den blant annet skape flere arbeidsplasser, øke kompetanse i filmbransjen og skape blest om landet vårt som turistnasjon.

– Vi fant ut at ordningen stort sett fungerer etter hensikten, sier Ove Skaug Halsos i Oslo Economics.

De har fått i oppdrag av Norsk filminstitutt å finne ut om ordningen fungerer som den skal.

Rapporten deres viser at det er usikkert om Norge går i pluss.

– Vi har ikke detaljert informasjon om hvor disse pengene legges igjen og hvor mye skatteinntekter som genereres av den omsetningen, sier han.

Boklovdebatt på Litteraturhuset

Ove Skaug Halsos fra Oslo Economics sier ordningen fungerer etter hensikt, men det usikkert om Norge går i pluss.

Foto: Ana Leticia Sigvartsen / NRK

– Dette vil Norge tjene på

Selv om det er usikkert om Norge faktisk tjener på denne ordningen ønsker Arbeiderpartiet å utvide den.

De ønsker å endre ordningen slik at det ikke skal være en maks sum, men at alle som søker og som oppfyller kravene, skal få tilbake en fjerdedel av summen.

– Dette vil Norge tjene på, sier kulturpolitisk talsperson i partiet, Anette Trettebergstuen.

Hun mener erfaringer fra andre land med automatiske ordninger viser at de tiltrekker seg enda flere store produksjoner og at dette skaper arbeidsplasser.

Anette Trettebergstuen (Ap)

Arbeiderpartiet ønsker å utvide støtteordningen for utenlandske filmproduksjoner.

Foto: Arbeiderpartiet

– Vi har sett de siste årene at det er en eller to filmer som stikker av med hele potten. Det gjør at de store viktige filmproduksjonene ser forbi Norge og gidder ikke ta sjansen på å søke, sier hun og legger til:

– Da ender de opp på Island eller i Øst-Europa hvor de har bedre automatiske ordninger, som betyr at alle som søker og fyller kriteriene får støtte.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober