Hopp til innhold

Usentimentalt om voldelig oppvekst

Komiker Rune Andersen balanserer fint mellom humor og alvor i sin nye og selvbiografiske forestilling «Lykkeliten».

Rune Andersen

Komiker Rune Andersens forestilling «Lykkeliten» handler om å vokse opp med en voldelig far.

Foto: Anders Martinsen

I høst fortalte komiker Rune Andersen historien om å vokse opp med en voldelig far. Nå har han tatt den til scenen med ett hovedbudskap: Det er aldri barnets skyld.

Nostalgi

I «Lykkeliten» forteller Rune Andersen om oppveksten på Lund i Kristiansand.

Andersen beskriver området han vokste opp i med detaljer som både fremkaller gjenkjennelse og nostalgi hos publikum, samtidig som han klarer å ta skildringene dit hen at man ikke må være sørlending for å kunne kjenne seg igjen i landskapet han tegner: En blokk, de ulike typene som bor der, nærbutikken, det snille, gamle ekteparet i første etasje, og så videre.

Alt fortalt ærlig, snilt parodierende og med humor. At faren slår, ligger som en rød tråd gjennom forestillingen. Men det sies likevel ikke noe om det før etter en god stund. For de fleste som kjøper billett til forestillingen vil nok dette likevel være et kjent premiss.

Usentimentalt

Forestillingen er historien om Rune Andersens liv og levnet. Gjennom fortellinger fra barndom, ungdom og voksenliv viser han hvordan han kom dit han er i dag. Trykket i forestillingen ligger på gode historier og det faktum at det har endt bra.

Farens voldelige atferd beskrives nøkternt og usentimentalt. Men voldsepisodene er ikke noe Andersen dveler ved. Det er nok et bevisst valg.

Det han ikke sier noe om, men som likevel er det som sprenger seg på i forestillingen, er omverdenens handlingslammelse. Nabokona som tisket og hvisket, men som aldri konfronterte noen. Mange visste nok hva som skjedde i leiligheten hos Andersens, men ingen sa fra eller gjorde noe med det.

At det ikke fremkaller større bitterhet, et sleivspark eller to, en sylskarp kommentar, er nok også et bevisst valg. Et av forestillingens poeng er at det gikk bra med Rune Andersen, og det kan det også gjøre for andre.

Brodd

«Lykkeliten» er en forestilling som er folkelig, varm og morsom. Den kunne hatt en større brodd i forhold til budskapet som programmet sier den formidler: At det aldri er barnets feil. At det alltid finnes et håp. At det handler om å velge.

Samtidig er det godt fortalt, og de fleste momentene fra oppveksten hentes opp igjen i løpet av den drøye timen forestillingen varer. Noen historier, som den om da Rune Andersens drar til sjøs, kunne vært bedre forankret i den underliggende hovedfortellingen.

Andersen gjør seg selv til overlever, ikke offer. Det er en klok strategi. Samtidig vet han at han ikke er alene om en vond oppveksthistorie. Kanskje kunne noen av politikerparodiene vært kuttet til fordel for hverdagssituasjoner der oppveksten gjorde det vanskelig for ham?

Men Andersen er en solid underholder som kjenner sitt publikum. Og leverer som en komiker skal: Publikum ler – kanskje mer enn de gråter.

Forestillingen spilles i første omgang i Kristiansand og Stavanger fram til midten av mars.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober