Talekunst og filosofi
Augustin fra Hippo (354-430 e. Kr.) begynte som talekunstner, så vendte han seg til filosofien og endte sitt liv som en kirkens mann.
Store ting var i sin spede begynnelse i Augustins tid.
Det tredje århundre etter Kristus var urolig.
Keiser Konstantin grep makta i Roma og påsto han fikk hjelp av kristendommens Gud, ikke av romernes guder. I 313 ble kristendommen religio licita – en «tillatt kultform» - og Konstantin var «Guds Trell»
Religion og politikk
Religionspolitikken hadde begynt: Kristendom ble nøkkelen til de som ville avansere hos keiser . Han flyttet hovedstaden fra Roma til Konstantinopel (Istanbul) for å holde makta i Roma på avstand. De kristne fikk en ny rolle: Nå som politiske aktører – ikke lenger forfulgte. Konstantin ville sette kristendommen inn på det stedet i maktens sentrum der den romerske mytologien sto.
Da Augustin skrev sine «Bekjennelser» mot slutten av 300tallet var Romerriket under press fra alle fire verdenshjørner. Samfunnet ble multikulturelt. Når de kristne ikke lenger var forfulgte av myndighetene bekjempet de hverandre så voldsomt at de nesten utslettet seg selv som samlet religiøst samfunn.
De kristne strides
Augustins forehavende er antakelig å vise hvordan det er mulig å tro på en Gud i en verden med så «urolig hjerte» Hvordan en ny lære om nåde er mulig i tider med uberegnelige konflikter.
Da de kristne ikke lenger var forfulgte sviktet rekrutteringen. Tidligere kunne man rømme fra romerne og slå seg til i egne religiøse grupper på avstand. Disse gruppene tiltrakk seg «outsidere» som var forsynte av romersk herskelyst, nå måtte kirken bli enig med seg selv om hva den ville stå for.
i 325 er det første skrittet for å konsolidere kirken.
Augustin
Den viktigste vi moderne fritenkere kan lære av Augustin i dag, skriver Trond Berg Eriksen, er hans vilje og hans anstrengelser for å begripe hva det vil si å være menneske i en så urolig verden. (Berg Eriksen: Augustin, det urolige hjerte, Universitetsforlaget, 2000)
Augustin taler direkte til oss i sine «Bekjennelser» og vi kjenner igjen et levende menneske i tekstene hans, selv om de er 1600 år gamle. Augustin vet at han aldri klarer å gi uttrykk gudsmysteriet med ord og begreper. Likevel skriver han.
Akkurat dette er det som interesserer oss i Studio Sokrates.
Musikken
Knut Borge henter fram to innspillinger med saxofonisten Georgie Auld til oss denne uken: «I found a new Baby» og «Oh, what a Night for Love» der Mel Tormé synger teksten til den populære melodien. Interesserte kan høre musikken i vår spilleliste i Spotify
