"Elegie" betyr klage, og når Uno Alexander skal forme musikken ser han for seg en gråtekone fra Jesu tid som står og klager ved klagemuren eller korset.
- "Elegie" er ikke et teknisk vanskelig stykke, men det er utfordrende å formidle stemningen og de fine klangene som karakteriserer Griegs musikk, mener han.
Han har ikke spilt mye Grieg, og er heller ikke så glad i de mest kjente stykkene.
- Men "Elegie" er fin, sier Uno Alexander, som egentlig har harpen som sitt hovedinstrument. Han spiller i to band, skriver sin egen musikk, og driver også med teater ved siden av skolegangen på Sandefjord Videregående skole.
Tysk romantikk
Konservator ved Edvard Grieg Museum Troldhaugen, Eilif Løtvedt, skriver dette om "Elegie" opus 38, nr 6:
Etter de foregående folkemusikk-pregede stykkene er vi med "Elegie" tilbake i den tyske romantiske musikken.
Ordet elegi kommer fra det greske ordet elegos som betyr klagesang, og betegnelsen blir ofte brukt om et dikt eller et musikkstykke som uttrykker sorg, klage eller melankoli.
Griegs tungsinn kommer i dette stykket fram både gjennom det rytmiske og det harmoniske.
Grieg kommer også senere tilbake til det elegiske uttrykket - I Lyriske stykker, op.47 (1888) kommer et nytt stykke med denne tittelen.
