"Mensch" - Produsent Per Olav Sørensen
Riksteatret, Rikskonsertene, Riksutstillingene
Premiere Musikkteatret i Oslo 16. januar 2001
Hovedpersonen i "Mensch" er en krysning mellom Buster Keatons sårbarhet og John Cleeses kroppslige rykninger. Forestillingen skaper et ubarmhjertig univers ikke ulikt Chaplinfilmen "Modern Times".
Forestillingen er noe helt nytt i vår scene-flora: et samarbeid mellom talentfulle fagfolk innen dans, videokunst, installasjon, musikk og produksjon. Installasjonen som møter oss utenfor teatret - et stirrende to meter høyt øyeeple, setter rammen. Her skal vi oppleve mer enn vi skal forstå.
Inne er det den uttrykksrike danseren Jonas Digerud som dominerer det hvitmalte hjørnet som utgjør scenen. Der står et høyt kjøleskap med blålys på toppen, og rommer både møbler, teppe og en gressklipper.
Komponist og musiker Hans Kristian Kjos Sørensen spiller seg fandenivolsk fra instrument til instrument med humoristisk presisjon i kjole og hvitt.
Det eneste som minner om vanlig teater er en kjapp dialog mellom danser og musiker i åpningsscenen.
Digeruds stumfilmfigur danser sitt liv med bisarre rekvisitter. Det korte nummeret der han bruker gressklipperen som en torreadorkappe er ganske så sensuelt.
Koreografien er ved Eva-Cecilie Richardsen. Vi kjenner hennes gode arbeid fra "Tater" på Oslo Nye. Medprodusent Per Olav Sørensen har sørget for en stram regi av forestillingen "Mensch".
Resultatet er kanskje ikke blendende stor kunst, men den er ung, humoristisk og dyktig.
Men ideen med å vise et helt menneskeliv er vel litt pretensiøs i denne korte forestillingen på under èn time.
Lise Kristin Strindberg
Kulturnytt, NRK P2, 17. januar 2001