– Uansett hvor norske vi føler oss så vil det fortsatt være folk der ute som ikke aksepterer oss som en del av Norge, sier Muniba Ahmad.
Hun er en av mange unge som har bidratt i boken «Skal liksom liksom-passet ditt bety noe»?
I likhet med de andre unge som skriver i boken, har hun føttene godt plantet på norsk jord, men røttene strekkes seg over landegrensene, for foreldrene hennes kom fra Pakistan.
Muniba Ahmad føler at hun hele tiden må bevise at hun fortjener å være norsk.
Foto: Iram Ansari / NRK– Du lever hele tiden med den realiteten at du må bevise at du er en eksemplarisk minoritet. Du er ikke født med et utgangspunkt om at du er god og bra. Det er noe du må bevise.
Glasstaket
Pamir Ehsas føler at han har greid å komme gjennom det såkalte glasstaket. Han er grunnlegger av Studentaksjonen og FN-delegat, men han innrømmer at hadde det ikke vært for foreldrene hans, så hadde han ikke kommet så langt.
Pamir Ehsas møtte glasstaket som ung med innvandrerbakgrunn, men foreldrene hans støttet ham.
Foto: Iram Ansari / NRK– Som barn er det frustrerende fordi du har så inderlig lyst til å oppnå dine ambisjoner, sier han. Han opplevde at det var et usynlig glasstak som stanset ham. Det virket demotiverende.
– Jeg var heldig som hadde foreldre som støttet meg, forteller han.
Han forteller at han har stor respekt for foreldrene sine. En respekt mange i Norge misforstår fordi de tror det er fordi foreldrene er strenge.
– De har gjort store ofre for at vi skal bli løftet inn i et annet liv, forteller han. Foreldrene hans flyktet fra Afghanistan til Norge.
Bindestreksbarn
Linn Firdaous Nikkerud har en fot i Norge og en fot i Marokko. Hun kaller seg et bindestreksbarn. Hun vokste opp i en liten bygd og de fleste i bygda var hyggelige, men noen kalte henne rasistiske ord og sa maten hun spiste luktet vondt.
Linn Nikkerud som har en fot i Norge og en i Marokko har opplevd hverdagsrasisme.
Foto: Iram Ansari / NRK– Ja, kommentarer som at her i Norge så gjør man sånn og sånn og vi tenker sånn og sånn, har jeg fått, forteller hun. Og hun har også fått høre at hun ikke er norsk nok.
Speilbilde
Mori Diakite har foreldre fra Kongo og Elfenbenskysten. Han opplever at han møter holdninger i debattene som altfor ofte handler om hvor norsk man er. Han synes det er et feil fokus at man skal bevise hvor norsk man er, spesielt når det norske samfunnet er flerkulturelt.
Mori Diakite håper boken han har vært med på å skrive kan påvirke innvandringsdebatten.
Foto: Iram Ansari / NRK– I løpet av vår levetid blir vår fortid satt under tvil, mener han. Og det er når folk spør ham: Hvor kommer du egentlig fra?
