Unge leser mindre enn før: – Mange ting som kjemper om oppmerksomheten

– Jeg synes det er krevende å få lest pensumtekster. Det føles både som om konsentrasjonen ikke alltid holder helt mål og at jeg ofte er sliten. Det frister ikke med en stor, teoretisk tekst.

Det sier student Annamåd Klara Hjortaas. Hun sitter sammen med studievenninnen Hanna Gjermundsen ved et bord i kantina på Universitetet i Oslo (UiO).

– Konsentrasjonen er ofte vanskelig å holde på fordi det er så mye input hele tiden. Det er liksom så mange ting som kjemper om oppmerksomheten, fortsetter Hjortaas.

– Det føles som om man ikke alltid har så mye makt oppi det, legger hun til.

Gjermundsen er enig. Begge studentene synes det er krevende å balansere hensynet til venner, jobb, familie, studier – og ikke minst sosiale medier.

– Jeg opplever at jeg aldri får lest nok. Selv om jeg forsøker å bruke all min tid på det. Vi har mange kule tekster på pensum, så det er ikke det det står på. Men noen er mye mer krevende enn andre, sier Gjermundsen.

Hva mener du må til for at unge leser mer? Ta del i debatten nederst i saken!

Studenter sliter med tyngre tekster

Professor og medieviter Espen Ytreberg ved UiO bekrefter at de to studentenes opplevelse er typisk.

– Jeg merker en ganske stor usikkerhet blant studentene når det gjelder hva som kreves av dem og hvordan de skal håndtere leseutfordringene, sier han.

Nylig skrev han et innlegg i nettavisen Khrono hvor han forteller at mange studenter har problemer med å lese og skrive lengre og tyngre tekster.

Ytreberg mener det er flere årsaker til at studenter sliter med å lese og skrive, men peker på mobiltelefonen som en helt klar årsak. I alle fall når det gjelder å opprettholde lesekonsentrasjonen over tid.

– Sosiale medier og spredningen av mobiltelefonen peker seg ut som en årsak. Du bærer jo med deg en potensiell distraksjon nær sagt hver time i døgnet, sier han.

Undersøkelser av studenter ved Universitetet i Bergen (UiB) viser at studenter generelt sett leser mindre litteratur enn før.

I 2008 sa én av ti studenter at de aldri leste skjønnlitteratur, ifølge undersøkelser gjennomført av professorene Jan Fredrik Hovden og Jostein Gripsrud. I dag er tallet én av seks.

Få tenåringsgutter leser bøker

Fallet i leselyst starter allerede på grunntrinnet. Størst er fallet blant guttene. Nærmere en tredel av gutter på videregående-trinnet oppga å ikke ha lest en eneste bok i 2021, ifølge tall fra Forleggerforeningen.

– Det er jo veldig alvorlig at barn og unge, og da særlig gutter, leser mindre og mindre, sier kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen (Ap).

Sammen med kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) besøker hun skolebiblioteket ved Rustad barneskole i Oslo.

– Nå skal vi fokusere på at barna våre skal lese og fortsette å lese gjennom hele barndommen. Da vil noen foretrekke å lese på skjerm og noen foretrekke å lese fysiske bøker. Men det viktige er at barna våre leser, sier Brenna.

I et forsøk på å snu den dalende lesetrenden, setter regjeringen nå i gang arbeidet med en ny leselyststrategi.

– Hva som skal stå i strategien, vet jeg ennå ikke. Det er derfor vi nå går bredt ut og ber om folks innspill, sier Trettebergstuen.

Må ta boka tilbake

Medieviter og forfatter Maja Lunde mener skolen må ta boka tilbake.

– Undervisningen på skolen er ofte skjermbasert, også når skjermen ikke er det beste verktøyet. Forskning viser at vi leser bedre på papir enn på skjerm, og at lesegleden er større ved lesing på papir, sier hun.

– Skolen må ta tilbake bøkene. De må vurdere lystlesing og langlesing som et eget fag, og en essensiell del av hver eneste skoledag, fortsetter Lunde.

Hun er langt på vei enig med professor Espen Ytreberg i at smarttelefon-eksplosjonen må få mye av skylda.

– Mange universitetsansatte river seg i håret og er fortvila fordi de får elever fra videregående som rett og slett ikke kan langlese, som mangler kompetansen. Hvis vi ønsker å ha et lesende folk som er i stand til å ta høyere utdanning, må vi som samfunn ta dette på alvor på en helt annen måte enn vi har gjort før.

Lunde er også tydelig på at foreldre må ta grep på hjemmefronten.

– Vi foreldre må ikke være redde for bruke skjermtids-apper og regulere ungenes skjermbruk. Og så hører ikke telefonen hjemme i senga, det gjør derimot boka. Hvis vi klarer å gi ungene vanen med å lese på senga, opprettholder vi både lesekondis og leseglede.

Les også: Slik lærte nesten alle førsteklassingene seg å lese første skoleår

Synkende leseferdigheter

Allerede er det satt av 10,6 millioner kroner ekstra til tiltak for leselyst og litteratur i statsbudsjettet. Det vil også følge mer penger med den nye leselyststrategien, men hvor mye er ennå ikke kjent.

Det er ikke første gang de senere årene regjeringen har satset på lesestrategi. Både i 2003 og 2016 ble det lansert strategier for å stimulere til bedre leseferdigheter og leselyst.

Likevel er barn og unges leseferdigheter synkende, viser PISA-undersøkelser fra de siste årene.

– Er dere bekymret for kostnadene? Det har jo vært en del lesestrategier tidligere som ikke har gitt så stor avkastning?

– Jeg tror vi må ha masse tiltak på ulike områder, og det er derfor også Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet går sammen om det her. Mye handler om det man kan gjøre i skolen der barn og unge treffes. Og mye handler om at vi må ha god og tilgjengelig, attraktiv litteratur som treffer barn og unge, sier Trettebergstuen.

Hva mener du skal til for at unge skal lese mer? Si hva du mener her.