Unge artister mer ambisiøse: – Naturlig å sikte internasjonalt

– Jeg vil bli som Björk eller Young Lean – store artister, ikke bare være noen i Norge, sier Simon Heitmann Olsen (20) alias Fijitrip, en av mange lovende artister som spiller på årets Bylarm.

Musikkbransjefestivalen arrangeres i Oslo denne helgen og tar temperaturen på norsk musikk. Pressesjef og booker Erik Egenes forteller at de i år har lagt merke til et ambisjonsnivå som er høyere enn det de er vant med.

– Mange artister har skikkelig giv og tæl til å ta de største scenene. Det har ofte vært litt blyghet i Norge med «ikke se på meg». Men nå er det en ny generasjon som virkelig fyrer i gang og skal til topps, forteller han.

Fijitrip er en av artistene som i år sikter høyt, og det krever øving. I en kjeller på Youngstorget er det pre-produksjon hvor alle deler av den forestående konserten skal gjennomgås og øves inn før det presenteres på scene.

– Jeg er stressa ja, innrømmer Fijitrip, som legger ikke skjul på at det er et press på å skulle prestere.

– Jeg vil jo at helheten skal bli bra.

• Les også: De kan bli årets Bylarm-hit

Ukonvensjonell karrierevei

Olsen vokste opp i et musikalsk hjem, men likevel var det ungdomshuset i hjembyen Alta som skulle bli utløsende for egen musikkarriere. Sammen med kompiser startet hen bandet Stuck in North, som la grunnlaget for musikkdrømmen. Samtidig var det hele veien en visjon om et soloprosjekt i tillegg, men det skulle likevel litt utfordring til før det ble en realitet.

– Jeg satt ganske fast etter videregående. Jeg skulle ikke studere, jeg hadde ikke jobb, så jeg var litt fucked. Det var første gang jeg ble skikkelig deprimert. Jeg var bare hjemme og bare var sånn: «Hva faen skal jeg gjøre». Så forstod jeg at «Fijitrip, det er det jeg skal gjøre». Det var en satsning for meg, forteller hen.

Musikken ble en overlevelsesstrategi så vel som noe å drive med.

– Jeg har aldri følt at det var min vei, det å få en vanlig jobb. Det er kanskje noe som tilsier at jeg ikke har trodd nok på meg selv når det kommer til andre ting. Det jeg tror på er musikken, så når jeg først skulle gå for den føltes det veldig do or die.

Dermed ble musikken det naturlige holdepunktet for Fijitrip.

– Det er ukonvensjonelt å si at du vil satse på musikk, spesielt i Alta. Jeg har måttet slåss litt med den mentaliteten i meg selv at man ikke tjener samfunnet med å gjøre musikk.

Internasjonale ambisjoner

Fijitrip driver innen hyperpop, en sjanger som kjennetegnes av avantgarde lydbilder og elektroniske elementer. Frontet av artister som Charlie XCX, Sophie og Bladee gir sjangeren lett internasjonale ambisjoner.

– Man sikter naturlig litt internasjonalt bare med å lage sånn musikk.

– Alle artister som har inspirert meg har vært fra utlandet, så det var naturlig for meg å prøve å pushe dit. Jeg vil bli som Björk eller Young Lean – store artister, ikke bare være noen i Norge. Det er fette vanskelig, men det har alltid vært målet mitt, sier Simon.

Kathrine Synnes Finnskog er direktør i Music Norway som jobber med eksport. Hun forteller at de har merket seg at lovende artister, som Fijitrip, både er mer ambisiøse og sikter mer internasjonalt enn tidligere.

– Jeg tror de er inspirert av de som har gått foran og gjort suksess internasjonalt, og motivert av mulighetene som ligger i å kommunisere med fans digitalt i egne kanaler, sier Finnskog.

– Mulighetene i det norske markedet begrenset, og skal du leve av å lage musikk og kunst, så trenger du verden som arbeidsmarked, sier hun.

Fijitrips internasjonale fokus har også høstet frukter. I tillegg til en deal med plateselskap i Los Angeles har Fijitrip også fanget oppmerksomheten til internasjonal musikkpressen.

Robin Murray, redaktør i det britiske magasinet Clash, forteller NRK at Fijitrip har en tilnærming som treffer.

– Fijitrip er velsignet med en nesten uanstrengt evne til å bygge verdener med hver låt. Tilnærmingen er vidt åpen og imøtekommende. Til tross for sitt voksende publikum, føles Fijitrip likevel som en evig outsider. Musikken er modig og hardnakket autentisk. Den fremtidsrettede elektropopen kommer tydelig fra et personlig og unikt sted, sier Murray.

Vil gjøre verden til et bedre sted

På scenekanten på John Dee, hvor Fijitrip senere skal spille konsert, kommer vi litt mer inn på hvilke budskap som ligger til grunne for Fijitrip-prosjektet.

– Jeg har lyst til å gjøre verden til et bedre sted. Jeg vil kunne hjelpe gjennom det jeg synger om. Kanskje det å være en aktivist og kunstner er et mål i seg selv. Det er jo det jeg lever for, forteller 20-åringen.

Fijitrip har en filosofi som gjennomsyrer deres kreative visjon. Den handler om kontraster og meningsbærende innhold.

– Jeg liker kontrasten jeg har i sangene mine. Melodien kan være lykkelig og glitrende, men så kan jeg synge om våpen. Det er gøy fordi ting kan høres så fint ut, men så om man hører etter handler låtene om depresjon eller det å føle seg annerledes, forklarer hen.

Musikkjournalist og tidligere anmelder i Aftenposten, Peder Ebbesen har merket seg Fijitrips kontrastspill, og kaller hen «en mer interessant Matty Healy».

– Fijitrip har uhørt bra meloditeft til å være så ung. En eksentrisk dude med masse karisma, en slags introvert ufrivillig fremtidig popstjerne. Låta «Frail» er typ en av de lekreste norske poplåtene jeg har hørt på mange år, mener Peder.

I alt er det tre farger som visuelt representerer Fijitrips låt-tematikk: Blå representerer teknologi, rød representerer egne følelser og grønn representerer naturen og miljøet.

– Jeg brenner veldig for klima. «The End, World on Fire» handler om at jeg føler verden går under. Jeg husker det var mye følelser i meg da jeg lagde den låten. Det er den første sangen i showet, og det er mitt viktigste budskap, erkjenner Fijitrip.

– Det må være noe jeg brenner for i bunn. Jeg må være i det mindsettet hvor jeg vil lage musikk for verden og for andre. Det tror jeg er viktig.

At unge artister har hjertesaker er noe som musikkbransjen har notert seg.

– Mange unge vil lage musikk som løfte viktige saker. De yngre artistene er ambisiøse i det at de har et engasjement og noe de brenner for som de er opptatt av å formidle, sier Erik Egenes i Bylarm til NRK.

Selv tenker Fijitrip at det er en trend som definitivt har en positiv virkning.

– Jeg føler at jeg har blitt mye mer aktivist av at det har vært en trend. Det er definitivt positivt at folk engasjerer seg. Det har vært et opprør blant artister, og det er jo et generasjonsskifte som har mye å si. Jeg tror unge artister våkner opp.

– Det at artister tør å sikte høyt betyr jo at pandemien ikke har klart å kvele musikken. Det er veldig betryggende og veldig inspirerende å se, sier Egenes.

Et stort ansvar

Lydsjekken går som den skal, og Simon er nesten overraskende rolig med tanke på konserten som nærmer seg.

– Er du nervøs?

– Nei, ikke enda. Jeg føler egentlig bare på et veldig stort ansvar. Jeg må være på og sørge for at alt funker både for meg og dem jeg har med meg. Jeg vil at det skal være profesjonelt.

Bak scenen samler Simon og gjengen seg. Det er tydelig at samholdet i gruppen også har mye å si nå når de sammen skal spille på Bylarm.

– Jeg er gira og veldig klar. Jeg føler det blir veldig gøy, sier Fijitrip, mens siste finpuss tas på antrekk og detaljer.

Folk står tett i tett foran scenen på John Dee. En utsikt som inntil for bare en uke siden føltes utenkelig. Bylarm var siste festivalen før nedstengningen i 2020, og nå har de for mange blitt den store feiringen av at kulturlivet igjen er åpent. Det er åpenbart at mange blir rørt av muligheten til å igjen kunne danse fritt på konsert.

Folk danser også mer enn gjerne med når Fijitrip oppfordrer til dette. Med Falito og Stuck in North som gjestartister leverer altaværingen et enerigsk og lekent show.

– Jeg forventet det ikke. Jeg trodde folk ville holde avstand, forteller Fijitrip etter konserten.

– Det var veldig mange folk også, noe som var veldig gøy. Jeg har ikke helt samlet tankene mine, men jeg tror konserten gikk bra. Jeg er jævlig fornøyd.

Videre lesing: