NRK Meny
Normal

Undringen, den første lidenskap?

Har man først stilt det brennende spørsmålet - hvorfor? – finnes det ingen vei tilbake til den filosofiske uskyldstilstanden. Undringen er både enkel og fundamental. Den er grunnleggende i menneskelivet, bringer oss sorger og gleder, latter og gråt. Og den lar oss aldri være i fred. Stadig er det noe som kiler og forundrer i tankene våre. Forutsetningen for all filosofi er en gjennomgripende undring, så grunnleggende mener Descartes at dette er – at han nevner undringen som den første av alle lidenskaper. Også Duke Ellington likte å kile vår evne til å undre oss. Hva mente han med å kalle en av sangene sine for Transbluency?

Hør: Studio Sokrates om Duke og Descartes del 6. 15. februar 2003

Dilemma i dagliglivet

Hverdagen vår er full av ting å være opptatt av. Enten vi skreller poteter eller studerer teologi, noe er vi opptatt med hele tiden. Men av og til stopper vi opp og får øye på oss selv der vi snubler rundt i steinrøysa sysselsatt med livsviktige oppgaver: - Hva er det jeg holder på med?

Hvorfor gjør jeg egentlig dette? Spørsmål som begynner med uskyldig undring kan vise seg å være dramatiske: Hvorfor står jeg her og skreller poteter når jeg kunne ha vært testkjører for BMW? Spekulasjonen aktualiserer det ansvaret vi har for å realisere oss selv. Eller vi kan hverdagshykle og si:

- Hvis det ikke var for at jeg må stå her og skrelle poteter så kunne jeg vært testkjører for BMW. Må skrelle poteter! Hva betyr det? Dommeren i byretten stopper og spør seg selv: Etter alle disse årene med påtale, dom, gjentakelse, unnlatelse, bevis og indisier – hva er egentlig rettferdighet? Er det rettferdig at jeg dømmer en mann som egentlig ikke har hatt en eneste sjanse i hele sitt liv? Jeg behøver ikke fortsette denne tankegangen, for du er sikkert enig. Undringen kan velte store lass av trygghet og selvtilfredshet.

Hesjestaurer

En venn av meg fortalte meg om hvordan et banebrytende arbeide om matematiske rekker begynte ute på tunet på et gårdsbruk i Nordtrøndelag. – Hva kommer det av at det må to hesjestaurer til for å få ett mellomrom? Dette var den tanken som slo gårdsgutten som sto ute på tunet og hogde ved. Undringen var sterk nok til at han satte øksa i stabben og la i vei til Trondheim og Norges Tekniske Høyskole.

Sju år seinere var doktorgraden ferdig – og ny viten lagt for dagen i matematikkens univers. Er det for dristig å påstå at de dyktigste vitenskapsfolkene innenfor alle disipliner også er opptatte av filosofiske spørsmål? Jeg tror ikke det. Og det er dessuten morsomt å oppdage at det gjerne er den barnslige og aller enkleste undringen som avføder de største gjennombruddene. En artig historie om tall kan du lese her: Hvor kommer tallene fra?

Ukas oppgave

Den første av lidenskapene er undringen framholder Descartes i et brev til Elisabeth av Böhmen. Descartes skriver: - Når vårt første møte med et objekt overrasker oss og det forekommer oss å være noe nytt, eller svært forskjellig fra det vi kjenner fra før eller fra slik vi trodde det skulle være, gjør dette at vi undrer oss over det og blir forbauset. Siden dette kan inntreffe før vi vet noe som helst om dette objektet er bra for oss eller ikke, forekommer det meg at undringen er den første av alle lidenskapene.

Undringen har ingen motsetninger, for hvis det objektet som står foran oss, ikke har noe ved seg som overrasker oss, blir vi overhodet ikke beveget og vi betrakter det uten lidenskap. (Fra Les passions de l’ âme, artikkel 53) Det ser ut som om Descartes mener at undringen ikke er underlagt fornuften. Den er ikke viljebestemt, man kan ikke bestemme seg for å bli forundret. Det er snarere slik at undringen er enslags lidenskap. Den dukker plutselig opp. Hjemsøker oss med store eller små følger. Og nå vil jeg gjerne ha greie på hva du tenker om denne cartensianske fortolkning av menneskets evne til å undre seg. Send en e-post til Studio Sokrates

Transbluency

Duke ble engang spurt hva han mente med en sånn tittel på en sang. Hva betyr Transbluency? – Det er en blå tåke man nesten ikke kan se i gjennom, svarte han. Ute på internett fant jeg et digert nettsted tilegnet Duke Ellington. For den som vil overbevise seg selv om at Ellington ville skape undring hos sine tilhørere er det bare å studere sangtitlene han benyttet seg av.

The Air Conditioned Jungle, The Back Room Romp (A Contrapunctal Stomp), Bluetopia, Ko-Ko, Transbluency, Tingling Is A Happiness. Den som vil overbevise seg selv og studere mer kan besøke Duke Ellington her: A Duke Ellington Panorama

Musikken

I denne siste av seks utgaver om Descartes og Duke velger Knut Borge å presentere oss for Duke og vokalistene. Rosemary Clooney synger for oss og vi hører Louis Armstrongs karakteristiske stemme i opptak nummer to:

1: Rosemary Clooney: Grievin’

Ellington

Blue Rose

Columbia Legacy 1956 / Reissued 1999 Time: 45 Musicians: Rosemary Clooney (vocals) with Duke Ellington and His Orchestra

2: Tittel : DROP ME OFF IN HARLEM

Kompon. : ELLINGTON, DUKE

Komp-år : 1933 Tekstf. : KENNY, NICK Utøver : ARMSTRONG, LOUIS (USA) (VOK & TROMPET) + ELLINGTON, DUKE (KLAVER) + YOUNG, TRUMMY (TROMBONE) + BIGARD, BARNEY (KLARINETT) + HERBERT, MORT (BASS) + BARCELONA, DANNY (TROMMER)

Prod. : THIELE, BOB

Besetn. : VOK MANN + INSTR

Innspilt: 19610403&04Utgitt: 1961 / 2000 Spor: 0008 Tid: 0346

Platetit: GREAT SUMMIT - THE MASTER TAKES

Merke-nr: ROULETTE JAZZ 7243 5 24547 2

Medium : CD Antall: 1 Epoke: 1960

Studio Sokrates om Duke Ellington og Descartes, del 26, 15. feb. 2003