Foto: Gaute Gjøl Dahle
Børge Sildnes alias Dylan Mondegreen kommer fra Eide på Nordmøre, men har valgt øya Giske som innspillingsplass av det kommende debutalbumet.
Urørt mener:
Går vi lenger tilbake, finner vi dessuten mange av de samme inspirasjonskildene som hos øy-kjenninger The Margarets - og hos Belle and Sebastian.
Men Dylan Mondegreen er ennå lettere, "Wishing Well" er fjærlett pop som får kroppen din til å føle seg som en ballong fylt med småmelankolsk helium.
Hør: Wishing Well (pop up) Last ned: Wishing WellMer om: Dylan Mondegreen
Foto: Gaute Gjøl Dahle
Hva er historien bak Ukas Urørte låt?
- Det var den første låten jeg skrev til et band en av mine gamle musikalske helter og jeg holdt på å sette sammen. Han skulle synge, jeg skulle skrive låtene og spille gitar.
Da jeg spilte inn en hjemmedemo til Wishing Well, der jeg sang selv, innså jeg imidlertid at jeg hadde mest lyst til å styre skuta alene. Wishing Well var derfor låten som skapte Dylan Mondegreen.
Ideen til teksten kom etter at jeg flyttet fra Majorstuen til Carl Berner i Oslo, uten at den er direkte selvbiografisk på noen som helst måte annet enn at jeg bor på østkanten. Det er en relativt enkel kjærlighetshistorie.
Hvordan vil du selv beskrive musikken din?
- Skandinavisk sengekantpop med softrocktendenser og hint av bossanovainfluenser.
Låter skrevet på kassegitar, krydret med saksofonsoler, tostemte gitarer, knipsing, pauker eller hva som skulle være nødvendig for at innspillingene skal høres friske og vårlige ut.
Hvorfor synes du andre bør høre på din musikk?
- Fordi det vil gjøre hverdagen litt lysere.
Hva er det mest interessante som har skjedd i bandets karriere?
- Debutalbumet er ferdig innspilt, og det ble akkurat slik jeg ønsket det skulle bli.
Hvor mye tid går med til musikken?
- Det går med veldig mye tankevirksomhet. Det går aldri mer enn to minutter uten at jeg tenker på musikk.
Selv om jeg kan være ambisiøs på andre felt i livet, enten det er utdanning eller jobb, så sørger musikken for at jeg ikke klarer å vie meg fullt og helt til noe annet.
Det er en besettelse og forbannelse jeg på mange måter skulle ønske jeg var foruten. Samtidig er det en helt unik følelse å lage musikk og tekster der man gir en liten bit av seg selv, for så å oppleve at det du har laget kan være av verdi for andre.
Når en attenåring i Kina, som har oppdaget musikken min via MySpace, skriver til meg for å fortelle at en sangene har hjulpet ham gjennom ensomheten han følte da han flyttet fra foreldre og kjæreste for å begynne på universitetet, da er jeg jo straks mer komfortabel med at jeg har forsaket en del andre ting til fordel for musikken.
Samtidig er det litt skummelt at noen kan føle så sterkt for noe jeg skaper.
Inspirasjonskilder?
- Musikalsk inspireres jeg vel mest av nye lyder; ikke på et slikt pretensiøst plan at jeg kan stoppe en samtale og si "hysj, det var en fin lyd" fordi noen i rommet knasker på et knekkebrød.
Men utgangspunktet for en melodi er ofte at jeg stemmer om gitaren og må lete meg frem til et eller annet som gir mening. Siden jeg er veldig svak musikkteoretisk, er det kun ørene jeg har til hjelp.
På veien mot noe fornuftig oppstår det ofte en melodi som er hakket mer spennende enn det jeg hadde fått ut av en gitar stemt normalt.
Som regel har jeg tidlig en idé om hva slags tekst melodiene trenger. Jeg tar gjerne utgangspunkt i en linje fra en roman, bare for å komme i gang. Underveis i prosessen blir som oftest den linjen fjernet. Kun i en av låtene på albumet har den opprinnelige "samplede" tekstlinjen endt opp i den ferdige teksten.
I Paul Bowles' Let It Come Down fant jeg et veldig stemningsskapende avsnitt jeg hentet linjen "faint sound of surf" fra. Det ble også låtens tittel.
Hva betyr det å bli Ukas Urørt?
- Det er hyggelig å bli lagt merke til i jungelen av andre artister. Forhåpentligvis er det også en oppmerksomhet som varer lengre enn bare denne uken.
Spesielle planer framover?
- Jeg skal få ut mitt ferdiginnspilte album tidlig i høst. Planen er vel at flest mulig skal like det.
Favorittfestivaler?
- Det er ikke en festival foreløpig, men ikke langt unna: Sommerfesten til The Margarets på Giske har den desidert hyggeligste stemningen, den beste maten og de vennligste artistene.
Hva er den største skandalen du har vært borti?
- Det blir få skandaler når man spiller musikk til og med foreldrene dine liker.
Favoritter på Urørt?
- Hiawata! ser bra ut i Fred Perry, og det er få som får bacon til å krølle seg som Ila Auto.
Har du en appell til folket?
- Hvis søpla di lukter såpass ille at du ikke kan ha den i leiligheten, ikke bare plasser den utenfor døren til leiligheten din - gå ut og kast den!
Hvorfor navnet Dylan Mondegreen?
- Jeg ville ha et bandnavn, selv om det bare er jeg som står bak. Men nettopp fordi dette er jeg som står alene, endte jeg opp med noe som gir assosiasjoner til et personnavn.
Mondegreen er uttrykk som brukes på mishørte tekstlinjer - når du tror en artist synger noe annet enn han eller hun egentlig gjør.
Hvis du søker litt på nettet, finner du en haug med sider viet Bob Dylan mondegreens. Det sier vel noe om at kjærligheten til en melodi eller tekst ofte ikke trenger å ha noen rasjonell forklaring.
Det handler litt om at god popmusikk ikke trenger å gå veien om hodet for å nå hjertet.
For eksempel gikk det mange år før jeg skjønte at Paddy McAloon synger "Albuquerque" og ikke "I want cookie" i Prefab Sprout-låten The King of Rock'n Roll. Du trenger ikke skjønne bæret så lenge det klinger bra og du får fine assosiasjoner.
Litt sånn er det egentlig med navnet Dylan Mondegreen også: De færreste skjønner betydningen, men de synes det høres bra ut.