Angelique Kidjo vokste opp i privilegerte omgivelser i Benin. Hennes foreldre hadde høy utdannelse, kontakter inn i regjeringsapparatet, og den unge Angelique ble derfor eksponert for hele verden under viktige år.
Noe gammelt og lite nytt
Ikke minst foreldrenes omgang med musikere og intellektuelle fra hele verden skaffet Angelique et fortrinn da hun skulle ut og skape sin egen karriere. Nå vil hun betale tilbake, og har laget en hyllest til sine barndoms helter, med coverversjoner av klassiske sanger, noen vi kjenner og noen vi aldri har hørt. En av de mest kjente er også den mest mislykkede.
Cold Turkey
”Cold Sweat” er et av glansnumrene til James Brown, og Angelique Kidjos versjon er uinspirert og trøstesløs. Kanskje er det nettopp hennes privilegerte oppvekst som står i vegen for henne nå. Hun ble straks afrofunk-dronningen da hun slapp albumet ”Logozo” i 1991, med hitlåta ”Batonga”, som hun siden ikke har evnet å overgå kommersielt. Allerede da var det mange som avskrev henne som ”for lite afrikansk”, uten at jeg helt kjøpte det argumentet. Hun har gjort fine skiver, særlig hennes afroamerikanske trilogi, hvor hun musikalsk fulgte slaveruta fra Vest-Afrika til Sør-Amerika, Karibia og USA.
Afrika som standpunkt
Men samtidig er det jo sant at det ikke er stort med hennes musikk som peker mot Afrika, mer enn mot Frankrike og USA, de landene hun har bodd i siden gjennombruddet. Hennes afrikanske røtter skinner mer gjennom som standpunkt enn som musikalsk ståsted, selv om Angelique Kidjo nå gjør flere låter med afrikanske helter. Og den største av dem alle er selvsagt Miriam Makeba.
Mbube
Av alle versjonene jeg har hørt av "Mbube", foretrekker jeg Miriam Makebas. Angelique Kidjo prøver igjen for hardt: hun høres mer ut som en agitator enn en sanger. Det fungerer brillefint på konsertene hennes, men kan bli anmasende på skive.
Lille blomst
Heller da en litt mer lavmælt fransk cover. Sidney Bechets ”Petite Fleur” kommer i en overraskende sober versjon med Angelique Kidjo. Det er som om det franske språket på en eller annen måte får henne til å trekke seg litt tilbake fra mikrofonen og tillate litt ettertanke og nesten lavmælt sang. Vel, ikke lavmælt, da, Angelique Kidjo er aldri lavmælt, men avslappet, i alle fall.
Anstendig soulsangerinne
Noe av materialet på "Õÿö" kommer nok til å bli paradenummer når hun tar det ut på scenen, men på plate er det fint lite som berører."Õÿö" er igjen Angelique Kidjo på sitt ujevne og sprikende, med ett hederlig, og ganske overraskende unntak. På Aretha Franklins ”Baby I Love You” har Angelique Kidjo alliert seg med Dianne Reeves, og faktisk bor det en anstendig soulsangerinne bak den hardenergiske fasaden. Jeg skulle ønske vi kunne få høre med av det.
Angelique Kidjo: "Õÿö"
Razor & Tie 83062
