Ujevn trio

Hva: Trippelkonserten under UKA, ”Norske helter om igjen”

Hvor: Teltet i Dødens dal, Trondheim

Hvem: Postgirobygget, deLillos og Raga Rockers

Publikum: 5.600 (rekord i teltet)

Flere bilder fra konserten med PostgirobyggetFlere bilder fra deLillos-konsertenFlere bilder fra Raga Rockers-konserten

Postgirobygget:

deLillos:

Raga Rockers:

For første gang var disse tre viktige bandene samlet på samme scene, samme kveld. Egentlig manglet bare Jokke og DumDum Boys for å gjøre listen av norsk rocks nyere historiske topper komplett.

Blandede følelser

Undertegnede mente før konserten at Postgirobygget var det bandet som passet dårligst inn i denne konstellasjonen, og gikk til konserten med blandede følelser. Egentlig mente jeg det fordi Postgirobygget på en måte ikke er samme generasjon musikere som de andre. De var på en måte arvtagere.

Men arvtagerne etter ”de fire store” gjorde disse forutintagelsene til dels til skamme. Postgirobygget leverte et stramt og godt sett med sine beste låter.

Og det var tydelig at det var dette

bandet som denne kvelden hadde best gjenklang hos publikum. Det var de som suverent hadde publikum best med seg.

Ekstatisk stemning

De åpnet med ”Motorsagmannen”, ”Hva var det jeg sa” og ”Stygge lille Trine” og skapte etter hvert en ekstatisk stemning. Sikkert minst like god som i tippeligainnspurten som foregikk samtidig.

Og det ble ikke mindre liv da de største hitene kom. ”Sløv uten dop”, ”Idyll” og ”En solskinnsdag” er eksempler på landeplager som har klistret seg fast i hjernebarken på de fleste, og allsangen stod i teltduken.

Når det er sagt skal det også sies at Arne Hurlen og bandet hans fikk mye gratis. For publikum var langt mer ekstatisk enn bandet var entusiastisk tilstede. Det så liksom ikke ut som de brydde seg så veldig.

Jubilantene

Etter en halvtimes pause var deLillos klare for å gjøre sin innsats; jubilantene som har blitt popmusikkens ypperste eksempel på folkelig felleseie.

Mange var kanskje overrasket over at det ikke var de som spilte til sist som ”headliner”. Men gamle helter begynner kanskje å bli lei av å spille seint?

deLillos startet relativt rolig med noen låter som ikke har vært av de største hittene. ”Klasse 1 komfort”, ”Full men pen” og ”Finnes det en kvinne” var de tre første, og publikum var helt tydelig mindre med enn på Postgirobygget.

Naturlig progresjon

Men etter 20 år som band vet deLillos hvordan de skal komponere et sett med låter så de får en naturlig progresjon. Så under ”Den feite mannen”, ”Glemte minner” og ”Balladen om Kåre og Nelly” bygget det seg sakte opp mer stemning, før man nådde et slags klimaks på ”En smak av honning”, ”Neste sommer” og ”Hjernen er alene”.

Og med låter som ”Nittenåttifire”, ”Suser av gårde”, ”Kokken Tor” og ”Ut” mot slutten landet de det hele trygt. Sistnevnte låt er for øvrig antagelig den mest cachy låta deLillos har skrevet på lenge, og lover godt for fortsettelsen.

Lukket dørene

Raga Rockers åpnet sitt sett med ”Ingen adgang”, og lukket dørene. For hvis man følte at man hadde en slags mental kontakt med de foregående bandene som stod på scenen, har Raga Rockers en mer innesluttet tilnærming til det å stå på scenen.

Raga Rockers er også et mer skranglete band, og til tross for gode låter som ”Skjønnhet”, ”Rundt og rundt”, ”Ensom i kveld”, ”Forbudte følelser” og ”Hun er fri”, når de aldri helt ut over scenekanten.

Klarer ikke å formidle

Og det er mulig de har det gøy på scenen, men det klarer de ikke å formidle til publikum.

Michael Krohn klarte faktisk å si det ganske treffende sjøl, da han sa at ”vi setter pris på det, sjøl om det ikke virker sånn,” før han satte i gang ”Noen å hate” og ”Ole og Ali” som ekstranumre.

Lenker