Ugreit navn

Det er ikke alltid så enkelt å hete rare ting og komme fra rare steder. Her er Bok i P2s kritiker, Leif Ekles egne tanker rundt sitt eget etternavn.

Leif Ekle
Foto: NRK/Anne Cathrine Straume

Les også bokanmeldelse: Dum og andre steder i Norge

- Sa du "Kviserud"?

En gang for lenge siden ringte jeg opp en bankfunksjonær på en sprakete og riktig dårlig telefonlinje. Dette var for øvrig før jeg fant ut at den riktigste uttalen av etternavnet mitt er å si Eekle (lang ee) – i alle fall utenfor Trøndelag. Det gjelder egne regler der. Så jeg sa antagelig Ekkle eller Ækkle, den trøndersk godkjente variasjonen. Ettersom det var jeg som ringte ham, begynte det hele med noe som låt som;

- Hallo, det er K..iseru..

Jeg innrømmer at jeg med en gang tolket det hele til Kviserud, noe som også viste seg å være riktig. Hva mannen i bankenden av linja tenkte, vet jeg lite om, men han var nok i tvil. På den andre siden hadde jo også han en viss erfaring for at man hete de underligste ting. For ved slutten av samtalen viste det seg at vi måtte snakke sammen igjen, kanskje til og med utveksle brev. Dermed var det ingen vei utenom – vi måtte presisere. Det er ikke nødvendig å si stort mer enn at det tok en stund med vandring rundt et grøtfat der høfligheten gjorde det litt vrient å spørre. Var det Kviserud du het – og vice versa.

Ekle Leif i telefonkatalogen

I perioder av yrkeslivet har jeg hatt gleden av å jobbe som lærer – de siste årene i videregående skole. I møtet med nye elever må man jo presentere seg; jo før, jo heller. Så jeg har funnet det like greit å ta det med en gang:

- Ja, det står Ekle Leif i telefonkatalogen.

Etter at vi har moret oss litt over dette, har jeg gjerne føyd til informasjonen om en stående belønning på 100 kroner til den som kan komme på en morsomhet over temaet Ekle jeg ikke har hørt før. Noen prøver hardt, og jeg kan love de mislykkes. Hver gang. Jeg har hørt ALLE.

Poenget med å komme fra Hell har selvsagt størst verdi overfor elever man skal kommunisere med på engelsk, mens i norsktimene er det faktisk mulig å få mye ut av dette Ekle. Dét kan jeg takke professor Jørn Sandnes for. Det gjøres herved, ettersom jeg ikke kan huske å ha gjort det før.

Mye latter med etternavn

Selvsamme professor er nemlig, blant mye annet, ekspert på stadnamn, som man gjerne sier i bransjen, og hadde tydelig moro av (vi studenter også) å ta for seg alle seminardeltageres etternavn for en innledende analyse i det seminaret som handlet om norsk bosettingshistorie i middelalderen. -tror jeg det var. Det er også en stund siden. Forutsetningen var rimeligvis at vi het noe annet enn Olsen.

Jeg innrømmer gjerne at det var en lettelse å få høre at man like gjerne kunne hete Naust. At dette navnet man har balet med og tatt støyten for i en lang barndom, rett og slett betyr båthus og er intet mindre enn et gårdsnavn fra norrøn tid. Satt sammen av det gammelnorske eikkja (en robåt) og hlid – med stungen d til slutt, den du bruker på engelsk med tungen under fortennene og for å si for eksempel the, then og sånne ting.

For skal jeg være ærlig, har det ikke alltid vært like lett å forsvare – for eksempel overfor sine barn – at man dras med en slik bør. Men professoren lettet altså denne. Den andre som gjorde det, var salige Johnny Cash da han slapp sitt San Quentin album og dermed sangen om han som av faren fikk noen tomflasker og navnet Sue i arv. Slikt blir det mannfolk av, på næret nippet også fadermordere, fortalte Johnny. Så la oss si det slik, alle vi med bisarre navn; My name is Sue! How do you do! Og var det noe mer, så tar vi det bak hjørnet etterpå.

Kulturstrøm

  • Norsk barnebok vant tysk pris

    Marianne Kaurins bok om hvor problematisk det kan være å ikke ha noen sommerferie å fortelle om har vunnet Deutscher Jugendliteraturpreis.

    Da romanen «Syden» ble lansert i Tyskland i fjor sommer, trakk flere anmeldere den fram som spesielt aktuell i den krisen vi står i.

    Andre anmeldere trakk fram at Kaurin skriver lett tilgjengelig om den vanskelige barnefattigdommen. Kaurin vant prisen sammen med oversetteren Franziska Hüther.

    – At en norsk barnebok vinner en av verdens mest prestisjefulle litteraturpriser, Deutscher Jugendliteraturpreis, er rett og slett stort, sier Evy Tillman, litterær agent i Oslo Literary Agency, via en pressemelding.

    Deutscher Jugendliteraturpreis ble delt ut for første gang i 1956. De nominerte bøkene får ekstra oppmerksomhet i det store tyske bokmarkedet fram til prisen deles ut under Bokmessen i Frankfurt i oktober (NTB).

    Marianne Kaurin
    Foto: Aschehoug forlag
  • Klar for nye 50 år

    Rektor Johann Roppen ved Høgskulen i Volda gler seg over det nye Sivert Aarflot-huset. I dag er det offisiell opning av det nye mediebygget. – Det skal tene medieutdanninga i nye 50 år, og høgskulen er klar same korleis medieutviklinga blir, seier Roppen

    Johann Roppen, rektor Høgskulen i Volda
    Foto: Arne Flatin / NRK
  • Eneste Caravaggio-veggmaleri selges

    I januar skal den unike Villa Aurora, med det eneste veggmaleriet som finnes av Caravaggio, auksjoneres ut, med et åpningsbud på 500 millioner euro, melder The Guardian. Veggmaleriet finnes i et hus sentralt i Roma, der taket i et av rommene er malt av den italienske 1500-tallskunstneren.

    Maleriet er 2,75 meter bredt, forestiller Jupiter, Neptun og Pluto og ble bestilt av kardinalen Francesco Maria Del Monte på 1500-tallet.

    Den italienske staten har forkjøpsrett dersom de kan akseptere salgssummen.

    Bygningen, Villa Aurora, rommer også andre antikviteter og fresker, blant annet av Guercino. Salget skjer etter en lang arvetvist som kom i kjølvannet av at husets eier, prins Nicolò Boncompagni Ludovisi, døde i 2018 (NTB).