– Filmatisk er «22 July» overrumplende ordinær, og slett ikke ukjent med klisjeer. (...) Man blir unektelig sittende og tenke «TV-film» når man ser «22 July», skriver VG-anmelder Morten Ståle Nilsen, og triller terningkast tre.
Han skriver om «Jason Bourne»-regissør Paul Greengrass' Netflix-film om terrorangrepene 22. juli 2011, som hadde premiere under filmfestivalen i Venezia i går.
Hylles i The Guardian
Rundt 1.154 kilometer i luftlinje fra VGs kontorer i Akersgata i Oslo, sitter superlativene løsere hos London-baserte The Guardian.
– Du kan bli sittende til rulleteksten tar slutt, og fortsatt ha behov for et sekund eller to for å få tilbake fatningen, skriver Guardian-anmelder Danny Leigh, som gir filmen fem av fem mulige stjerner.
Ytterligere noen tusen kilometer fra VG-kontorene, gir også The Hollywood Reporter og anmelder David Rooney sine varmeste anbefalinger til «22 July».
– Dette er en vanskelig film å se på: Rå og opprivende, men samtidig beundringsverdig upartisk og avmålt, skriver avisen – som ikke gir terningkast, men mener filmen er «umulig å ta blikket vekk fra».
Også store medier som britiske The Telegraph, Screen Daily og amerikanske Variety bruker store ord om filmen. I skrivende stund har «22 July» en gjennomsnittsskår på 80 av 100 mulige poeng på aggregatorsiden Metacritic, basert på ni anmeldelser.
Mer avmålt i Norge
I Norge er anmelderne mer sparsomme med rosen. De mest positive anmeldelsene er å spore i Aftenposten og Dagbladet, som begge gir terningkast 4, men mener filmen har vesentlige mangler i formidlingen av grusomhetene for drøyt åtte år siden.
Særlig fordi skuespillerne i dramaet snakker engelsk, skriver Dagbladets Inger Merete Hobbelstad.
– Det ligger en hinne, en tynn gardin, over Paul Greengrass’ versjon av 22. juli og hendelsene etterpå, og som skaper en avstand. Hinnen oppstår rett og slett fordi «22 July» er full av norske skuespillere som snakker engelsk, skriver Hobbelstad.
- Les også: Slik portretterte Lie terroristen
Aftenpostens anmelder May Synnøve Rogne mener «22 July» ikke kommer like nært på tragedien som den norske dramafilmen « Utøya 22. juli», som kom tidligere i år.
– Regissøren vil favne om mye, noe som til tider gjør historien kaotisk. Han vil fortelle om både ofrene, politikerne, terroristen og om høyreekstremisme. Kanskje burde han ha valgt ett hovedfokus, skriver Rogne.
Aftenpostens anmelder gir ros for filmens nøkterne filmspråk, men mener i likhet med Dagbladet at det faktiske språket som snakkes kommer i veien.
– Andre elementer er snåle. Alle skuespillerne er norske, men dialogen føres på engelsk. Det må ha vært hemmende for skuespillerne, skriver Rogne, som særlig mener det oppleves fremmedgjørende i starten av filmen – der angrepene skildres.
Det har foreløpig ikke lykkes NRK å komme i kontakt med Norsk Filmkritikerlag.