Fredag legges skattelistene ut - men denne gangen kun på Skattedirektoratets egne sider.
Det betyr at søkeverktøyene som blant andre NRK.no og VGnett har brukt de siste årene ikke blir synlige i år.
Her har navn som Petter Northug, Triana Iglesias og Tone Damli Aaberge tronet øverst de siste årene. Sistnevnte hadde over 130.000 treff i fjor.
Vil du vite hva naboen eller kjendisene tjente i fjor, må du finne fram kodene dine og navigere deg gjennom MinID. Det er også satt en begrensning på hvor mange ganger en kan søke. Prøver du mer enn 500 ganger i måneden, vil du bli avvist.
Datatilsynet er svært godt fornøyd med det nye systemet - de mener det skal kreve litt ekstra innsats å snoke i andres økonomi.
– Finansdepartementet har forstått at skattelistene kan brukes på en annen måte i 2011, sier Informasjonsdirektør i Datatilsynet, Ove Skåra, til NRK.no.
– Men en begrensning på 500 søk i måneden er kanskje ikke så mye å bry seg om?
– Det er bedre enn ingenting, svarer Skåra.
– Hensikten er tilbake
Han mener hensikten med skattelistene kommer tilbake nå, 150 år etter at de første listene ble offentliggjort.
– Før måtte folk ta turen innom kommunehuset, hvor skattelistene lå ute i tre uker. Da hadde de interesserte et mål med besøket, og det krevde mer av den enkelte for å få det gjennomført, sier Skåra.
- LES OGSÅ:
– De siste årene har vi sett at mediene blant annet har brukt applikasjoner for nærmest å pushe skattelistene over på folk. Det har vært for lett tilgjengelig, sier Skåra.
– Underholdningen fjernes
Datatilsynet mener den nye ordningen ikke ødelegger for hensikten med skattelistene, nemlig åpenhet. Listene vil jo fremdeles er offentlige, men kanskje ikke så tilgjengelige som før.
– Men det tar bort det rene underholdningsaspektet ved dette. Nå tror vi folk kommer til å logge seg inn fordi de har en bestemt grunn for å gjøre det, sier Skåra.
Dét argumentet kjøper ikke Norsk redaktørforening.
Assisterende generalsekretær Arne Jensen sammenligner skattelistene med tinglysningene som ofte står i lokalavisene. Begge deler kan brukes som underholdning, mener han.
– Hele poenget med eiendomsregisteret er jo å vite hvem som eier. Noen bruker det til å vurdere eiendomsmarkedet, andre til å finne ut hvem som skiller lag, hvis eiendommen blir fordelt mellom ektefeller. Slik vil det alltid være, sier Jensen.
Redaktørforeningen: – Dette er sensur
Norske nettaviser vil være fulle av skattesaker også i år. Med den nye ordningen vil pressen få en kopi av skattelistene, men redaksjonene må skrive under på at de ikke vil offentliggjøre innholdet på nett.
Arne Jensen i Redaktørforeningen er opprørt over det han mener heller mot sensur fra myndighetenes side.
– Tilgangen er jo den samme for journalister, men listene kan ikke publiseres som før. Myndighetene bestemmer hvordan dette skal videreformidles, og det oppleves som en form for sensur, sier han.
– Hva tenker du om Datatilsynets argumenter?
– Nå er det jo Datatilsynets oppgave å være bekymret for personvernet. Men når det kommer til den harde kjerne for hva de er bekymret for, så ser vi ikke helt poenget, sier Jensen til NRK.no.