Hopp til innhold

Ubehaget i kulturen

Hvordan forsoner mennesket seg med lidelsen?

Det er håp, men håpet er usikkert, mente kulturfilosofen Sigmund Freud

Den store depresjonen. Arbeidsledige i USA
Foto: Wikipedia

HØR: Freud og Ubehaget i kulturen del 1. 17. mai, 2008

«Pappa skriver bok igjen»

skal Freuds datter Anna ha fortalt til Lou Salomé en sommerdag tidlig i juli 1929. Freud hadde ferie med familien i Berchtesgaden den sommeren, og da august nærmet seg skrev Freud til en venn av seg:

«I dag skrev jeg siste setning, og dermed er jeg ferdig med arbeidet på et essay – jeg kommer ikke videre uten å konsultere et bibliotek. Jeg har skrevet om kulturen, om skyldfølelse, lykke og andre henførende fenomener. Jeg orker ikke å røyke sigarer og spille kort hele tiden. Ikke har jeg krefter til lange spaserturer så jeg kunne like gjerne skrive litt for å få tiden til å gå.» Freud hadde akkurat avsluttet et av sine mest berømte arbeider – Ubehaget i kulturen.

Den store depresjonen

Man skulle nesten tro skjebnen grep inn i Freuds liv og den lille bokens tilblivelse: Han leverte manuskriptet til trykking tirsdag den 29. oktober 1929 – samme dag som det berømte børskrakket i New York sendte Amerika og Europa ut i en ny økonomisk krise. Da boken nådde bokhandlerne var millioner av mennesker i hele den vestlige verden arbeidsløse og sultne. Snakk om ubehag i kulturen.

Et grunnspørsmål i boken er «hvordan forsoner mennesket seg med lidelsen?» Ingen ny problemstilling, verken for Freud eller i filosofiens historie. Men vi merker oss at Freud allerede i første kapittel tar tak i religionen, ikke kristendommen eller jødedommen, men Religion som sådan og spør: «Hva er religion for noe?»

Lystprinsippet og lykken

For psykoanalytikeren Freud ble svaret at religionen er et utslag av lystprinsippet som savner tilfredsstillelse. Vi gjør hva som helst for å bli lykkelige, og siden det (dypest sett) ikke er mulig å forholde seg strategisk til sin egen lykke tenker han seg at Religion er et substitutt for lykken vi savner her og nå – Religionen byr på en utsatt (og usikker) behovstilfredsstillelse.

Bob Dorough

er ukens artist – og nedenfor kan du se en liten video fra Youtube der Bob improviserer og øver seg foran en konsert han skal ha sammen med den greske jazzmusikeren Alki Stereopoulos. Nrk er ikke ansvarlig for innholdet på denne lenken.

Musikken

1: Baby its cold outside Duett med Blossom Dearie (1998)

2: But for now

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober