Tysktime

I 1955 gikk den tredje tyske jazzfestivalen av stabelen i Frankfurt. Samme år tok ungjenta Ulrike Meinhof artium, litt lenger nord i landet, i Weiburg….

«The beat goes on»

Tysktime: Nilsen og Borge i passiar, Potzdamerplatz, mai 2007. Foto Øivind Haugen NRK
Foto: Øivind Haugen / NRK

Hør: Studio Sokrates: Jazz og filosofi i Berlin del 8, (R)

Se: Jazz og filosofi i Berlin del 8 (video)

Tysklands jazzhistorie er i sannhet underlig. I denne serien om jazz og filosofi i Berlin har vi naturlig nok støtt på tragedier og meningsløs undergang. Sommeren 1953 ble den første jazzfestivalen i Frankfurt am Main startet. Festivalen er i dag verdens eldste «levende» jazzfestival.

Ulrike Meinhof flyttet til Marburg og leste filosofi, sosiologi, pedagogikk og germanistikk. Et tiår senere, etter attentatet på Rudi Dutschke, 1. april 1968 skrev Ulrike sin mest berømte tekst:

«Protest er når jeg sier fra om noe jeg ikke liker. Motstand er når jeg sørger for at det jeg ikke liker slutter å eksistere»

The beat goes on

I de amerikanske okkupasjonssonene oppsto de såkalte «Amerika-Hauser». Her kunne tyske ungdommer stikke innom, høre de siste jazzplatene, lese Down Beat og lære mer om demokrati på amerikansk. «Amerika-Hauser» var et ledd i amerikanernes demokratisering i et land som hadde vært styrt av nazister i tolv år.

APO, eller den utenomparlamentariske opposisjonen i vesttyskland har sitt utspring blant radikale ungdommer som sikkert besøkte disse amerikahusene på femtitallet. Utover på sekstitallet ble tyske ungdommer mer radikale. Enkelte ble svært radikale.

Begrepet «Links übeholen » «å kjøre forbi på venstresida» oppsto: Det gjaldt å være mer venstreradikal enn de andre. Forestillingen om at samfunnsforandring og demokratisering må skje med maktbruk var utbredt… RAF, Rote Arme Fraktion, alias Baader-Meinhof-banden ble et faktum.

Berlin, Alexanderplatz mai 2007, foto Øivind Haugen, NRK
Foto: Øivind Haugen / NRK

Berlin, Alexanderplatz - åsted for den siste bølgen av radikal forandring i Tyskland i 1989..

Musikken

1: Caterina Valente og Kurt Edelhagens orkester: Is you is or is you ain’t my baby ?

2: Lee Konitz m tysk følge: Feeling-In and Filling-In in Villingen

Kulturstrøm

  • Får kulturrådets ærespris

    Cliff Moustache, dramatiker, teaterregissør, kunstnerisk leder og drivkraft ved Nordic Black Theatre, får Kulturrådets ærespris for 2020. Prisen, på 600.000 kroner og en løvestatuett, har blitt delt ut siden 1968. Tidligere vinnere er blant andre Alf Prøysen, Arne Nordheim, Anne-Cath Vestly, Liv Ullmann, Jan Garbarek, Mari Boine og Jan Erik Vold (NTB).

    Cliff Moustache
    Foto: Else Karine Archer / NRK