Bildene var ekte nok - med forbundskanslerens modernistiske hovedkvarter - på folkemunne kalt vaskemaskinen i sentrum. Men ut og inn av maktens korridorer vandret tyske skuespillere , som enhver seer selvsagt prøvde å knytte til virkelige personer.
At hovedpersonen lignet mest på dagens tyske leder Gerhard Schrøder, var det ingen tvil om - en mann med fire ekteskap bak seg, en mor som var vaskehjelp og med stor beundring for sin sosialdemokratiske læremester Willy Brant.
Makt og kjærlighet
Det var en riktig rørende historie om kansleren og hans ulykkelige ekteskap, hans møte med vaskehjelpen fra Kasakhstan og om deres vanskelige kjærlighet. I valget mellom makten og kjærligheten velger han det siste og får begge deler, mens den onde innenriksministeren faller for sine egne intriger. De fleste tyskere vil bestemt mene at TV-filmens kansler var langt mer sympatisk enn virkelighetens, skal vi tro meningsmålingene.
For privat
"Kyss meg kansler" er altså ingen slem eller spekulativ film - snarere et fortelling om hvordan politikkens kyniske verden burde ha vært. Likevel er det mange som mener at filmen beveger seg inn på et område som hører privatlivet til. Tyskerne har jo en langt mer puritansk tradisjon på dette området en mange andre, og de fleste her i landet ser nok helst at det forblir slik.
Kulturnytt, NRK P2, 10. juni 2004